Hvem faen bestemte det?!

Det og reise mye har fått meg til og se noe av problemene, eller utfordringene. For det er aldri problemer, det er utfordringer. Alt kan løses sies det, jeg er ikke sikker.

Jeg har hatt trøbbel med og huske, jeg glemmer fortsatt mye. Sist uke glemte jeg noe teknisk utstyr jeg trenger i jobben min. Jeg glemte også medisiner hjemme sist uke.

Det glemte jeg forresten denne uken også. Heldigvis finnes det elektroniske resepter, ellers hadde jeg gått mange dager, opptil 5 uten det jeg trenger for og bli stabil og flytte fokuset dit jeg trenger det. Det er på og bli bedre. Eller ca bra.

Jeg føler at slike enkle ting som og huske er ett problem. Jeg er jo i det faget jeg er, og vi er viden kjent for og være oppfinnsomme. Jeg har glemt mye verktøy og deler rundt om, som har gjort at jeg har måtte være oppfinnsom. Det er noen anlegg som har fått div merkelige pakninger av type «melkekartong» og diverse andre ting. Dette fordi jeg har glemt.

Jeg vil ikke være oppfinnsom ved og glemme og få dårlig samvittighet. Jeg vil være kreativ ved og tenke selv og ikke glemme.

Det er mye som rører seg oppe i hodet om dagen. Det er fryktelig slitsomt til tider og veldig frustrerende. Hvertfall når jeg prøver og få noe av det ned her. Jeg stresser ikke, men når jeg vil skrive noe så blir det ofte rotete. Litt mye kaos til tider. Jeg vet ikke hvordan jeg skal stoppe det.

Se en vei ut er det vanskeligste jeg tenker på, da spinner det ut i tankekjør og frustrasjon. Klarer ikke se positivt på den veien. For jeg vet virkelig ikke hvem retning dette kommer til og ta. Det er skremmende.

Det er skremmende og se lyset i det du tror er enden av tunnelen, hvertfall når du hører toget komme.

Nå har jeg skrevet om flere ganger at jeg føler meg bedre, jeg vet ikke lengre…

Jeg får ikke hodet til og følge med på hva jeg vil. Det er trist og tenke på at jeg igjen har forsvunnet litt ned igjen.

Nå sitter jeg på en café på Vestlandet og skriver. Ville heller ha jobbet, hørt på musikk og ikke tenkt på resten av livet.

Det og tro at det aldri vil bli bedre er igjen bare tanker, bare tanker sies det.

Det er tanker som får oss til og føle oss bra, så det er ikke bare tanker. Det er store deler av livet.

Bare tanker… Det er ikke bare tanker for en med bipolar, angst eller andre psykiske lidelser. For de svirrer rundt og ødelegger for de få og små positive tankene man kanskje tvi holder på.

Hvorfor kan jeg ikke bare være litt mer positiv? Hvorfor kan jeg ikke bare være som andre? Hvorfor måtte jeg få denne slitsomme, frustrerende, konstant forvirrende og uberegnelige kroniske lidelsen.

Hvem faen bestemte det!!

Reklamer

Tinder

Tinder er og blir noe jeg fortsatt ikke klarer og ta seriøst. Kan være fordi det ikke gir meg noe. Det er for lett og sweipe høyre/venstre. Mulig det er derfor?

Men når jeg sitter der og sweiper, ser og leser bio så slår det meg at jeg kanskje ikke burde være der inne. Når jeg tenker litt over hva jeg sitter og driver med, så føler jeg meg utrolig kynisk. Man blir veldig kynisk når man sitter og velger ut ifra hvordan en annen person ser ut. Hva om personen med mørkt hår som du avviste, egentlig er den rette? Hva om personen som var høyere/lavere en deg, egentlig ikke bryr seg om det, men skriver høyden fordi personen tror du bryr deg.

Det er en kynisk og overfladisk måte og finne den utvalgte på. Men jeg er der ennå. Jeg går inn for og se hva som er skrevet. Jeg er fasinert over hvor mange som er så glad i høyden sin. Jeg er som regel for lav. Jeg viste ikke at man må være over 1,80 høy. 🙂

Jeg er utrolig fasinert over hvor mange som er på fjellet til en hver tid. For jeg har vært på fjellet, da så jeg ingen. Jeg har derimot ingen bilder til og bevise det. Så da har jeg nok ikke vært der. Jeg ser heller ikke mange bilder av mennesker som er på jobb, noe som tar 37.5 timer og oppover av en uke. For min del litt oppover og noen ganger nedover. Hvorfor er det ikke flere bilder av mennesker som er glad i jobben sin?

Jeg er fasinert av alle som skriver «si hei først da vel». Det er veldig vanskelig. Når personene faktisk må godta deg. Jeg klager ikke. Jeg er bare fasinert over hvor mye rart man finner på slike apper, inkludert meg selv.

Jeg liker når jeg matcher med noen og vi skriver litt. Da mener jeg litt. For jeg liker og prate, som mange av dere som kjenner meg vet. Elsker å prate, men er veldig redd for og møte nye mennesker. Høres sikkert rart ut. Men jeg er jo passe rar.

Jeg er også litt overrasket over hvor mange som ikke skriver om seg selv, som velger og la fantasien til andre spille inn. Det tørr ikke jeg. Jeg vil heller skrive at jeg faktisk har to katter, tenk hvis de jeg muligens inviterer med meg hjem er hyper allergiske. Da tror jeg faktisk ikke det hadde blitt en date til.

Hvordan gjør andre det? Hvis det ikke er tinder? Jeg har gitt opp byen, for jeg er veldig sosial med noe og drikke, men edru er jeg veldig redd sosialt. Da kan jeg finne på og si veldig mye dumt. Eller, si ting som jeg kanskje ikke mener. Det har skjedd før.

Jeg tørr jo hvertfall ikke invitere noen ut. Frykten for og bli avvist er også godt til stede.

Hva gjør man da?

En annen ting med tinder sånn på slutten. Jeg er mye ute og reiser. Da fungerer ikke tinder veldig bra. Så nå har jeg skrevet at jeg bor på Østlandet.

(P)sykt god… Ehh mandag?! Er mandager egentlig så gode? Jeg trodde det var tirsdag, så jeg er redda. ✌️

1 mnd. Og 60+ innlegg.

I dag må jeg nesten feire litt. Eller. Vet ikke om det er noe og feire, men det er 1 mnd siden jeg startet denne bloggen og jeg føler det hjelper, selv om det er mye mørkt og grått her inne. Så er det jo noe positivt også, det går fremover.

Jeg skal avsløre noe kjempe gøy om 1 mnd igjen. Det blir skummelt. Noen få vet hva som kommer. Hva fremtidsplaner jeg har.

Jeg vil egentlig feire dere som er der for meg, som holder ut med galskapen, dere som leser, dere som er der for meg og dere som skriver til meg.

Det er dere som får meg frem, dere som gir meg gleden av og være meg. Jeg har begynt og fundere på hvordan jeg vil være, sånn smått. For jeg ikke på langt nær frisk. Denne utfordringen er en kronisk utfordring. Så frisk blir jeg aldri, men dempet.

Tusen takk til BossEditor. Du er super.

Jeg fant forresten kontoret ditt i Bergen.

Du vet jeg tuller. 🙈 Du har nok ammunisjon til og ta igjen på mann (33)

Jeg vil være der for dere også, det er derfor jeg syns det er utrolig godt at det finnes noen der ute som velger og skrive med meg. Som deler lignende erfaringer. For det er ikke farlig og skrive med meg. Her stopper alt hos meg.

Å igjen, til alle der ute, (P)sykt mange tusen takk for at dere også har delt denne bloggen.

Siste takken går til en som fortsatt skal bety mye, han jeg jobber for. Meg selv, for det og være egoist nå, det er det jeg må inntillvidere.

Ha en (P)sykt god søndags kveld.

En liten bris av sosial angst.

Jeg går rundt og passer på hvordan skjorta sitter, hvordan er buksa, hvordan er håret. Hva syns de rundt meg, syns de jeg ser rar ut.? Burde jeg ikke hatt på meg skjorte, burde jeg tatt skjegget?

Jeg prøver og la være. Jeg prøver å ikke tenke på det, for klarer jeg det så kan jeg kanskje tenke på de viktige tingene.

Disse tankene går innunder den sosiale angsten jeg har. Den som ligger og lurer og dukker stadig opp når jeg ikke vil at den skal. Slik er det jo alltid. Situasjonen som man ikke vil skal komme, de kommer når det passer minst. Jeg blir varm uten og tenke på det, jeg går rundt og stresser. Skrittelleren kommer seg ganske høyt opp i disse situasjonen.

Det er ubehagelig og lite gøy.

Når jeg blir flinkere til og gi mer faen, så kan jeg kanskje klare og fokusere på viktige ting. Hvorfor bry seg så mye, er det fordi vi sosialt sett har blitt så utrolig fine på det? Jeg liker jo og se bra ut, være komfortabel. Men når jeg egentlig er komfortabel, da burde jeg ikke stresse så mye.

Men jeg gjør det fordet.

(P)sykt god stress fri dag alle sammen.

Baksnakk

Det og snakke bak ryggen på andre er absolutt ikke pent, jeg har selv gjort det mange ganger. Det er jo ikke greit.

Noen ganger gjør man det for og fremheve seg selv, andre ganger fordi man føler at personen har gjort deg noe galt. Det er gangene man gjør det for og rettferdiggjør egne valg, når man har valgt og ikke gjøre som andre har ment. Noen ganger for og advare andre om hvordan andre egentlig er.

Det er mange «grunner» til og gjøre det. Jeg vil ikke være en person som gjør det, men noen ganger sporer det av og gjør det uten å tenke. Jeg liker ikke meg selv etterpå, jeg burde tenke på meg selv, bry meg med egne valg og feil jeg har. Bruke tid på og gjøre meg selv bedre.

Kanskje andre hadde hatt bedre av det også? Tenkt litt over egen situasjon?

Jeg vet jeg kommer til og gjøre dette flere ganger, så på forhånd. Unnskyld. Jeg skal bli bedre.

(P)sykt fin søndag

Kaos og date.

Jeg har det egentlig ikke så bra om dagen. Det kan se ut som det går bra, men det gjør ikke det.

Jeg har blitt utrolig flink til og late som. Jeg er flink til og le, flink til og fungere selv om jeg har det dårlig. Kanskje skuespill hadde vært noe.

Nei tror jeg hadde blitt en dårlig skuespiller. Jeg ville egentlig ikke være hjemme i dag, jeg ville egentlig ut og hilse på venner. Jeg vil egentlig, men jeg stopper helt opp. Jeg sto med bilnøkkler i hånda og holdt i dørklinka. Uten og te ke noe nevneverdig over det så snur jeg meg og legger fra meg alt og tar av meg sko. Setter meg ned i sofaen. Ikke noe musikk, ikke noe lyst, jeg føler meg helt flat.

Jeg er jo so utrolig sosial, sånn egentlig. Jeg elsker jo liv og mennesker. Jeg har også tatt på meg jobb i morgen. Jeg reiser til Vestlandet igjen. På en søndag. Få går forsåvidt greit, men tror det er det at det kom så plutselig at jeg rotet til hele helgen. Jeg vet ikke, men det er en teori.

Jeg skulle egentlig på en date i Oslo i dag også, før jeg skulle møte venner. Det ble heldigvis utsatt til neste lørdag. Jeg kunne ikke, og hun kunne heldigvis ikke hun heller. Neste lørdag blir den dagen jeg kommer litt ut av komforsonen igjen, for det og date er ikke noe jeg har vært flink på. Jeg gleder meg litt for den damen her er veldig jordnær og like gammel som meg. God tone og ingen hastverk fra hverken min eller hennes side. Så får vi se. Det er bare en date.

Så kvelde blir nok pakking, kjøretur og ett lite glass vin.

Ha en (P)sykt god lørdag alle sammen.

Opplevelser fra motparten: Jenta fra dalen.

For mange år siden ble jeg sammen med ei jente fra en dal i Norge ett sted. Hun her hadde en av de beste dialektene jeg kjenner til dags dato. Hun er 3 år yngre en meg. Tror ikke faren hennes likte meg noe spesielt. Det hadde han nok god grunn til, for jeg var ikke veldig omtenksom. Ikke misforstå meg, jeg var utrolig glad i denne jenta.

Jeg sendte melding og spurte henne om noe fra tiden vi var sammen. Jeg tenkte jo at det var ett rart spørsmål og komme med, for jeg spurte rett ut om hvordan hun så situasjonen. Jeg ville ha ett innblikk hos motparten under en av de verste krisene jeg hadde for mange år siden. Se hva jeg kunne lære og hva andre hadde lært av det. For det er jo ikke noe og legge skjul på at jeg ikke har hatt så god selvinnsikt. Jeg ville høre det fra noen som ikke kommer fra nærmiljøet.

Hun var så god og snakke med og vi hadde fra første stund en super god kontakt, men jeg var ikke der for henne. Jeg var der kun for meg selv og bare meg. Det var meg meg meg. Det er ikke noe man skal i ett forhold, uansett hvor ung man er. Jeg hadde krise på krise, hun var der på tlf. Alltid. Det var alltid noe.

Det at det alltid var ett eller annet er noe jeg har hørt igjen og igjen. Jeg vil ikke skylde på sykdom, men det er noe med impulskontroll og spontanitet. Disse to tingene fungerer utrolig dårlig når jeg blir usikker og selvtilliten er dårlig. Da søker jeg bekreftelse og forståelse, hele tiden. Dette gjør at jeg blir utrolig slitsom og pågående.

Jeg klarte ikke være der for henne. Så skjedde det en kveld, hvor jeg ville gjøre det slutt på livet og alt, jeg ringte henne. Da sto jeg på rekkverket på en bro, jeg får kontakt og sier hva jeg holder på med. Hun prøver så godt hun kan og snakke meg bort fra dette. Så kutter tlf, her kommer politiet inn i bilde og drar meg vekk mens jeg har henne på tlf.

Da hører hun ikke mer på 2-4 dager. Hun vet ikke hva hun skal gjøre, hvem hun skal ta kontakt med. Hun tørr ikke ringe foreldrene mine, brødrene mine. Hva gjør jeg?

Ingenting.

Jeg tar tilslutt tlf etter disse dagene. For jeg tørr ikke ringe henne, jeg er så full av skam. Jeg tror alt er kjeft og sinne. Det er slik jeg har gjort i etterkant også, bare stenge alle ute når jeg tror det kommer til og bli helvete, eller hvis det er ett helvete.

Hun har da bestemt seg for at dette forholdet må bli slutt, men ikke før jeg tåler og høre det.

Det går en god stund hvor hun har bestemt seg for at vi er sammen når vi snakker over tlf, men ikke når vi ikke har kontakt. Jeg er så glad for at hun valgte det, som en slags forsvarsmekanisme. Hun følte kanskje at hun er kald og rolig, men dette er jo naturlig i en slik situasjon.

Hun var bare smart, så utrolig smart. Dame med så mye ben i nesen skal man lete lenge etter.

Hun ville hjelpe meg på vei før hun ga beskjed om hva som skulle skje. Det gjorde hun også, hun var der i tide, men det er jo feil. For hun skulle stengt meg helt av. Beskyttet seg selv, for jeg var ikke bra for henne.

Hun har fortalt meg i etterkant at hun føler hun lærte noe av det, at hun ble sterkere av det. Det er synd at man skal lære slike ting så tidlig, men hun sier at hun er glad for det nå. Hun sier også at hun har funnet det positive i meg og den tiden vi var sammen.

Hver gang jeg snakker med henne så er det som om vi snakket dagen før, god kontakt og praten går lett. Hun er en av de personene det kan gå både 7 og 8 år mellom hver gang vi snakkes og det føles ikke unaturlig ut når vi snakker.

Det her er for og få litt innsikt i hvordan jeg har vært mot de jeg har hatt i livet mitt. Det er ikke gøy for noen når det står på som verst. Høyt høyt høyt høyt, og rett ned. Jeg har noen eksempler og ta av, men jeg ville ha hennes versjon. Hun som ikke legger noe mellom, men som sier det som det er, og ikke er herfra.

Også gleder jeg meg til og snakke med henne igjen om tja. Si 3 år kanskje?

Det kommer noen eksempler til, for jeg er ikke ferdig med og finne ut hvordan jeg skal bli. Det har jeg ikke startet med ennå. Jeg trenger tilbakemeldinger, så hvis du leser dette og føler du vil/har noe og legge til, så gjør det. Link i bunnen.

Send meg gjerne en mail, og gi meg tilbakemelding.