Det har gått mange måneder nå. Det litt fordi jeg har trodd at alt er bra med meg selv.

Det jeg burde gjort var og skrive mer her og reflektere over hva jeg opplever. Skrivd og lagt ut, for så lese dagen etterpå.

Det har vært noen turbulente måneder med opp og ned. Men fra og med i dag så er deg meg først. Følelses messig er det meg først. Jeg har vært for dårlig på og ta vare på meg.

Det er ikke snakk om å gå full on ego-trip, men og se meg selv litt igjen.

Dette året så langt har vært fult av triste nyheter. Venner som har forlatt oss er de verste. Både frivillig og ufrivillig. Neste innlegg blir om dette.

Jeg er tilbake og jeg har masse på hjertet. Som JEG må få ut.

Det skal tatoveres i høst også. StrekPerson som skal stå på klokkerreimen. Gleder meg.

Skal også tegne flere av dem til disse innleggene.

Godt og kjenne at jeg har lyst til dette igjen også.

(P)sykt god valgdag

Dårlig start på en så egentlig fin uke.

Høres sikkert rart ut, men jeg avslutter faktisk dagen med angstanfall og veldig til tromming i brystkassa.

Værste følelsen som finnes og jeg har i tillegg tatt medikamenter som skal roe det ned. Dobbel dose i dag.

Æsj. Eneste jeg kan si. Æsj.

Ligger og gjør øvelser som skal hjelpe. Synes ikke det gjør det. Helt forferdelig. Hørte forresten at jeg kunne bli frisk hvis jeg bare jobbet med meg selv i dag. Gøyale mennesker.

Nei. Jeg må prøve og sove. Eller. Det får jeg ikke til. Jeg kan late som. Skulle også ønske jeg viste hva som gjorde dette nå.

God natt.

De dagene man egentlig ikke vil stå opp. De er tunge. De er ekstra tunge når du må opp. Opp og late som at alt er ok. Når jeg skriver dette og når jeg legger det ut er to forskjellige tidspunkter. Dette for at ikke personer rundt meg skal vite når og hvem jeg var med denne dagen.

Jeg sto opp og gjorde litt forskjellige ting fordi jeg hadde avtalt. Jeg ville ikke, men følte meg nødt til og gjøre det. Når de 3 timene var unnagjort så kom jeg hjem og satte meg ned i sofaen. Fant fort ut at jeg jeg ikke hadde noe og gjøre der. Dragning mot dyne, seng og mørke ble litt stort.

Bedre og pleie tomrommet, nedstemthet og mørket jeg føler på om dagen på ett mørkt svalt soverom.

Ett lyspunkt er at jeg er i gang igjen på jobb.

Igjen så føler jeg ikke veldig til glede for andres lykke. Det gjør vondt. Men jeg ser på dette som vond periode, og bare det.

Jeg snakker mye med andre som har samme lidelse og hjelper så godt jeg kan der. Det hjelper faktisk meg også. Og være der. Det og gi tankene hørbare ord og si det. Det er en metode som fungerer bra. Det som er komplisert i tankegang kan være veldig simpelt nar man deler det og får satt ord på det.

(p)sykt god dag. ❤️💚❤️

Jeg begynner og fungere som meg selv igjen. Det er utrolig deilig.

Men jeg slipper ikke taket for det. Jeg er nok i risikosone for tilbakefall. Derfor er det fortsatt terapi, studere lidelsen, gruppesamtaler og medisiner. Jeg kan ikke slippe taket på det nå.

For gjør jeg det er ikke kanten langt unna og den vil jeg ikke stå på igjen. Jeg er ferdig med det og jobber hardt for og forebygge nye anfall og episoder.

Jeg har ikke hatt det så rolig inni meg på mange år. Jeg gleder meg til og jobbe normalt, jeg gleder meg til sommer og sol, men jeg vet jeg må passe på og ikke gå for høyt. Da slår manien til og jeg blir sirkus og tivoli på en gang. Det går ikke.

Jeg gleder meg til og være der og glede meg over andres selskap.

I dag er det den internasjonale bipolar dagen og den markeres med ett 💚

Happy Berg og Dalbane dag. Wohoo. 😄

Ha en (p)sykt god dag. 💚

Tomhet. Jeg har sikkert skrevet om dette før. Jeg kjenner på en tomhet som gjør at jeg sliter med og høre på andre og interessere meg for hva andre gjør.

Når jeg står i slike situasjoner så vil jeg egentlig bare løpe. Løpe langt og gjemme meg. Grave meg ned i egne interesser som heller ikke gir meg så stor glede om dagen. Så egentlig bare grave meg ned.

Jeg føler jeg er her for andres ve og vel til tider, men jeg vet jo at dette ikke stemmer. Men følelsen er der.

Jeg vil jo føle glede for andres mestring. Jeg vil føle glede for egen mestring også. Jeg klarer bare ikke dette akkurat nå.

Jeg føler veldig lite om dagen. Jeg er nok på vei opp, men det tar tid. Jeg unngår situasjoner som gjør at jeg må snakke med bekjente, jeg graver meg mer ned i arbeid.

Det er ikke bra.

Håper dere alle har en bedre helg enn meg.

En bedre dag enn på lenge. Jeg har vært på bipolar kurs. Det er så utrolig godt og kunne snakke med mennesker som vet hva du går igjennom. 😊Vi har blitt en bra gjeng på dette kurset. Deling av erfaringer, følelser og opplevelser er så utrolig viktig. Jeg har nesten pakket ferdig til jobb tur denne uken. Reiser i morgen og hjem på torsdag. Så får vi se om berg-og-dalbane humøret mitt fortsatt holder seg der jeg vil. Ikke rullende og fast på platformen. 😄

(P)sykt god natt

Det og finne ro med meditering er ikke lett. Jeg prøver, men jeg har gjort noe så dumt og la nabo problemet få slå rot i hodet mitt.

Fikk høre mer i dag. Jeg går tydeligvis mye rundt i leiligheten om natten. Jeg synes det er veldig rart med tanke på at jeg går på medisiner for og sove. Meg får dere ikke liv i før ved 7 draget. Han har sakt mye og antatt like mye.

Så neste steg nå er at jeg må ta en prat med han. Høre hva jeg kan gjøre for at han skal føle at dette kan gå bra. Gi blaffen i meg og at jeg overhode ikke trenger det her. Neida. Jeg skal la han få prate med meg denne gangen. Ikke alle andre.

Sliten og lei. I morgen blir det brett, bakke og kurs. Prøve og skyve dette vekk fra meg og heve meg ett par hakk over.

Ha en (P)sykt god kveld alle sammen. Pillene er tatt og sengen er nærme. Skal lenke meg fast denne kvelden. Kanskje alle blir fornøyde. 😅 Huff. Jeg vil ikke være sånn som dette. Jeg ville bare bli kvitt litt frustrasjon. ✌️

En av de værste måtene og bli behandlet på av noen for min del er når naboen(e). (e) fordi jeg ikke vet hvor mange dette gjelder. Når naboen velger og sette spørsmålstegn ved noe jeg gjør, ovenfor en av mine nærmeste.

Jeg hadde en episode for 4-5 uker siden som ikke var så bra. Jeg har ikke lyst til og gå i dybden på hva som skjedde, men kan si at det absolutt ikke var bra. For meg. Det var ikke bra for min del. Jeg skader ikke noen, jeg skader ikke meg selv. Men jeg kan ha en tendens til og være høylydt.

Det endte i at en av mine naboer ringte politi. Dette er i og for seg bra. Da fikk jeg hjelpen jeg trengt da. Naboen min fikk også en forklaring på hva som var galt og hva typ diagnose. Det skal sies at det er ca. 10-11 år siden siste jeg hadde en slik hendelse. Så det er ikke dagligdags. Det var en episode trigget av mange små hendelser.

Så til denne ukens hendelse. På mandag byttet jeg låsen i ytterdøren min. Dette fordi jeg *kremt* aldri klarer og huske å låse den hersens døra. Dette drev jeg med fra kl ca 19 til 22:20. Det tok litt tid fordi jeg som så mange andre ikke er så gode på sånt som manualer og instruksjoner. Den manne greia med at vi klarer alt uten og lese ting. 🙈

Jeg gjorde dette på dette tidspunktet fordi jeg trodde jeg skulle på reisejobb fra onsdag. Tirsdag var pårørende kurs for mennesker med nær relasjon til en med bipolar. Jeg var der med moren min.

Etter dette kurset så fortalte moren min at naboen min hadde ringt 3 ganger på mandag. Ca 20:50. Vi ble enig om at hun skulle sende han en melding og spørre hva det gjaldt. Svaret hun fikk var så krast og vondt for oss begge at jeg ikke vet hvordan jeg skal ta det videre med denne personen. Navn og nr er visket ut, men her er skjermdump. Det skal også sies at jeg ikke har hørt noe fra noen. Ingen har tatt dette opp med meg.

Jeg får så vondt av mennesker som mener de har rett.

Jeg kan gi dere ett eksempel på hva andre har rett til og vite om meg og min lidelse.

Jeg kan for eksempel si at jeg gjerne vil vite om du er kvitt klamydiaen eller om du har den ennå. Har jeg rett til og vite om hemoridene dine. Har jeg rett til og vite om du er sykemeldt fordi du har gått igjennom en skikkelig fæl skilsmisse eller mistet noen?

Svaret på alle over er jo for alle fornuftige mennesker nei.

Det mange glemmer er at en med psykiske lidelser har akkurat de samme vilkårene som alle andre. Jeg trenger ikke fortelle noen om hvor jeg er i livet med min sykdom.

Men… Jeg svarer gjerne hvis noen spør meg. Da mener jeg Meg. Ikke tro at jeg ikke kan ta vare på meg selv. Ikke tro at jeg ikke kan jobbe. Ikke tro at jeg ikke har noe oppe i toppen som gjør at enkelte mener de kan gjøre det som ble gjort her.

Jeg er ett menneske jeg også. Alle som er syke er mennesker uansett type sykdom. Husk det når du ligger med knekt ben. Du kan vise til ett knekt ben. Vi kan desverre ikke vise til en knekt psyke.

Det at noen blir hentet av en politibil betyr ikke at vi er kriminelle. Jeg hadde havnet på samme plass om det var en ambulanse som hadde kommet.

Jeg skulle ønske verden var litt mer opplyst. Jeg skal hvertfall gjøre min del for og drive voksenopplæringen. For gudene vet at det tydeligvis trengs.

Dette var en super dårlig opplevelse på en egentlig god vei opp fra en veldig dyp depresjon. 3 skritt frem og dårlig nabo tilbake. Jeg vet jeg skal heve meg over det, men det er ikke lett når man egentlig er for lavt nede. Det er for høyt og hoppe.

Vær så snill og spør hvis dere lurer på noe. Mistenker dere en som er dere nær har det dårlig så spørr, men trå litt forsiktig. For vi er ekstra sårbare og tåler ikke mye.

Dere får ha en (P)sykt god… Ja jeg vet ikke hva lengre.

De siste månedene har vært som en endeløs berg og dalbane. Jeg har bestemt meg for og ta opp igjen skriving og deling av livserfaringene mine. Jeg fikk iløpet av de siste månedene masse jeg kan skrive om. Jeg har fått masse og reflektere over. Så med korte otd og ett lite innlegg så starter jeg opp igjen. Jeg har også bestemt meg for og droppe anonymitet og heller si hvem jeg er. Ikke helt ennå, men iløpet av april.

Jeg gleder meg til og starte opp igjen.

Ha (P)sykt fin torsdag. ✌️

Denne uken er jeg på Vestlandet en tur. Jeg fikk samlet opp så mye jobb her borte at jeg sikkert kunne vært her lengre, men jeg reiser hjem etter og vært her en uke.

Jeg liker og jobbe her. Jeg liker menneskene her borte. Jeg liker henne jeg bor hos veeeldig mye. Jeg har en litt teit uke med litt sykdom og feber. Det gjør ikke noe. Hun jeg er hos har en stress full uke. Tror det er litt fordi jeg er her. Men som hun sier selv. Hun vet ikke om det er pga meg. Så jeg er her ennå, men hjem iløpet av helgen.

Så når hun stresser så holder jeg meg rolig. Jeg vil ikke stresse henne mer enn nødvendig. Jeg tenker faktisk på og reise tidligere så hun kan få slappe av. Jeg vil ikke, men det er hennes behov jeg må tenke på nå og ikke mine egne.

Jeg er egentlig ikke flink til og holde hodet kaldt og slappe av, men det får jeg til nå. Det er så deilig. Jeg føler jeg får gjort mer ut av det jeg holder på med. Jeg har i det siste følt mer på denne mestringsfølelsen. Det og gjøre en god jobb og gjøre ting jeg virkelig ikke liker, men som må gjøres. Det er litt deilig når man er ferdig med det. Selv om det må gjøres hver mnd.

Så ha en (P)sykt god torsdags kveld.