Tilbake (igjen)

Det har gått mange måneder nå. Det litt fordi jeg har trodd at alt er bra med meg selv.

Det jeg burde gjort var og skrive mer her og reflektere over hva jeg opplever. Skrivd og lagt ut, for så lese dagen etterpå.

Det har vært noen turbulente måneder med opp og ned. Men fra og med i dag så er deg meg først. Følelses messig er det meg først. Jeg har vært for dårlig på og ta vare på meg.

Det er ikke snakk om å gå full on ego-trip, men og se meg selv litt igjen.

Dette året så langt har vært fult av triste nyheter. Venner som har forlatt oss er de verste. Både frivillig og ufrivillig. Neste innlegg blir om dette.

Jeg er tilbake og jeg har masse på hjertet. Som JEG må få ut.

Det skal tatoveres i høst også. StrekPerson som skal stå på klokkerreimen. Gleder meg.

Skal også tegne flere av dem til disse innleggene.

Godt og kjenne at jeg har lyst til dette igjen også.

(P)sykt god valgdag

Banking i brystkassa.

Dårlig start på en så egentlig fin uke.

Høres sikkert rart ut, men jeg avslutter faktisk dagen med angstanfall og veldig til tromming i brystkassa.

Værste følelsen som finnes og jeg har i tillegg tatt medikamenter som skal roe det ned. Dobbel dose i dag.

Æsj. Eneste jeg kan si. Æsj.

Ligger og gjør øvelser som skal hjelpe. Synes ikke det gjør det. Helt forferdelig. Hørte forresten at jeg kunne bli frisk hvis jeg bare jobbet med meg selv i dag. Gøyale mennesker.

Nei. Jeg må prøve og sove. Eller. Det får jeg ikke til. Jeg kan late som. Skulle også ønske jeg viste hva som gjorde dette nå.

God natt.

En sånn dag

De dagene man egentlig ikke vil stå opp. De er tunge. De er ekstra tunge når du må opp. Opp og late som at alt er ok. Når jeg skriver dette og når jeg legger det ut er to forskjellige tidspunkter. Dette for at ikke personer rundt meg skal vite når og hvem jeg var med denne dagen.

Jeg sto opp og gjorde litt forskjellige ting fordi jeg hadde avtalt. Jeg ville ikke, men følte meg nødt til og gjøre det. Når de 3 timene var unnagjort så kom jeg hjem og satte meg ned i sofaen. Fant fort ut at jeg jeg ikke hadde noe og gjøre der. Dragning mot dyne, seng og mørke ble litt stort.

Bedre og pleie tomrommet, nedstemthet og mørket jeg føler på om dagen på ett mørkt svalt soverom.

Ett lyspunkt er at jeg er i gang igjen på jobb.

Igjen så føler jeg ikke veldig til glede for andres lykke. Det gjør vondt. Men jeg ser på dette som vond periode, og bare det.

Jeg snakker mye med andre som har samme lidelse og hjelper så godt jeg kan der. Det hjelper faktisk meg også. Og være der. Det og gi tankene hørbare ord og si det. Det er en metode som fungerer bra. Det som er komplisert i tankegang kan være veldig simpelt nar man deler det og får satt ord på det.

(p)sykt god dag. ❤️💚❤️

Normal eller litt hvertfall.

Jeg begynner og fungere som meg selv igjen. Det er utrolig deilig.

Men jeg slipper ikke taket for det. Jeg er nok i risikosone for tilbakefall. Derfor er det fortsatt terapi, studere lidelsen, gruppesamtaler og medisiner. Jeg kan ikke slippe taket på det nå.

For gjør jeg det er ikke kanten langt unna og den vil jeg ikke stå på igjen. Jeg er ferdig med det og jobber hardt for og forebygge nye anfall og episoder.

Jeg har ikke hatt det så rolig inni meg på mange år. Jeg gleder meg til og jobbe normalt, jeg gleder meg til sommer og sol, men jeg vet jeg må passe på og ikke gå for høyt. Da slår manien til og jeg blir sirkus og tivoli på en gang. Det går ikke.

Jeg gleder meg til og være der og glede meg over andres selskap.

I dag er det den internasjonale bipolar dagen og den markeres med ett 💚

Happy Berg og Dalbane dag. Wohoo. 😄

Ha en (p)sykt god dag. 💚

Tomt og slitsomt.

Tomhet. Jeg har sikkert skrevet om dette før. Jeg kjenner på en tomhet som gjør at jeg sliter med og høre på andre og interessere meg for hva andre gjør.

Når jeg står i slike situasjoner så vil jeg egentlig bare løpe. Løpe langt og gjemme meg. Grave meg ned i egne interesser som heller ikke gir meg så stor glede om dagen. Så egentlig bare grave meg ned.

Jeg føler jeg er her for andres ve og vel til tider, men jeg vet jo at dette ikke stemmer. Men følelsen er der.

Jeg vil jo føle glede for andres mestring. Jeg vil føle glede for egen mestring også. Jeg klarer bare ikke dette akkurat nå.

Jeg føler veldig lite om dagen. Jeg er nok på vei opp, men det tar tid. Jeg unngår situasjoner som gjør at jeg må snakke med bekjente, jeg graver meg mer ned i arbeid.

Det er ikke bra.

Håper dere alle har en bedre helg enn meg.

Bra dag. Bedre dag. Best dag.

En bedre dag enn på lenge. Jeg har vært på bipolar kurs. Det er så utrolig godt og kunne snakke med mennesker som vet hva du går igjennom. 😊Vi har blitt en bra gjeng på dette kurset. Deling av erfaringer, følelser og opplevelser er så utrolig viktig. Jeg har nesten pakket ferdig til jobb tur denne uken. Reiser i morgen og hjem på torsdag. Så får vi se om berg-og-dalbane humøret mitt fortsatt holder seg der jeg vil. Ikke rullende og fast på platformen. 😄

(P)sykt god natt

Frustrasjon og nattevandring.

Det og finne ro med meditering er ikke lett. Jeg prøver, men jeg har gjort noe så dumt og la nabo problemet få slå rot i hodet mitt.

Fikk høre mer i dag. Jeg går tydeligvis mye rundt i leiligheten om natten. Jeg synes det er veldig rart med tanke på at jeg går på medisiner for og sove. Meg får dere ikke liv i før ved 7 draget. Han har sakt mye og antatt like mye.

Så neste steg nå er at jeg må ta en prat med han. Høre hva jeg kan gjøre for at han skal føle at dette kan gå bra. Gi blaffen i meg og at jeg overhode ikke trenger det her. Neida. Jeg skal la han få prate med meg denne gangen. Ikke alle andre.

Sliten og lei. I morgen blir det brett, bakke og kurs. Prøve og skyve dette vekk fra meg og heve meg ett par hakk over.

Ha en (P)sykt god kveld alle sammen. Pillene er tatt og sengen er nærme. Skal lenke meg fast denne kvelden. Kanskje alle blir fornøyde. 😅 Huff. Jeg vil ikke være sånn som dette. Jeg ville bare bli kvitt litt frustrasjon. ✌️