Jeg hadde en av mine hode spastiske moments igjen i sta, men det var helt greit. For jeg fikk beskjed om at det ikke gjorde noe og fikk forklart at det er helt i orden. Personen sa bare rolig i fra og lo litt av det. For da var alt greit etterpå og jeg ble rolig med en gang. Det har ikke skjedd så mange ganger. Det har som regel tatt lang tid før jeg har roet meg ned.
Dette er den beste følelsen noen gang. Altså ikke det lille anfallet jeg fikk, men følelsen av og kunne få kontroll over det så fort. Det er bare hærlig.
I går var jeg og fikk løftet opp båten og satt den på land for vinteren. Det var ikke en god følelse, men samtidig så var det helt greit. I fjor var det helt krise, men i år var det helt greit. (selvomdetikkeerdet). På en måte.
Da møtte jeg en kompis fra båtmiljøet som lurte på om jeg ville ha middag hjemme hos samboeren hans. Jeg nølte ett lite sekund og lurte på om jeg skulle takk pent nei, men det gjorde jeg ikke og det er jeg super glad for. For disse menneskene er så utrolig gode og snille. De vet om bloggen og er utrolig gode støtter. Angrer ikke ett sekund.
Det som er på vei til og skje nå er at det snur. Det virker som jeg er mye mer positiv. Det er utrolig deilig.
Jeg gjorde en litt sånn impulsiv ting i helgen som er det lureste jeg har gjort på lenge. Jeg følte ikke det var noen mani, depresjon eller bipolaren i seg selv som sa det var greit. Det var meg selv som styrte det. Null angst, null overtenking. Bare meg. Jeg følte kontroll over egne valg og hva jeg gjorde. Den følelsen har jeg ikke hatt over meg selv på mange år.
Jeg gleder meg til og fortelle om hva jeg gjorde i helgen.
Men skal ikke fortelle helt ennå.
(P)sykt god tirsdag