En av de værste måtene og bli behandlet på av noen for min del er når naboen(e). (e) fordi jeg ikke vet hvor mange dette gjelder. Når naboen velger og sette spørsmålstegn ved noe jeg gjør, ovenfor en av mine nærmeste.
Jeg hadde en episode for 4-5 uker siden som ikke var så bra. Jeg har ikke lyst til og gå i dybden på hva som skjedde, men kan si at det absolutt ikke var bra. For meg. Det var ikke bra for min del. Jeg skader ikke noen, jeg skader ikke meg selv. Men jeg kan ha en tendens til og være høylydt.
Det endte i at en av mine naboer ringte politi. Dette er i og for seg bra. Da fikk jeg hjelpen jeg trengt da. Naboen min fikk også en forklaring på hva som var galt og hva typ diagnose. Det skal sies at det er ca. 10-11 år siden siste jeg hadde en slik hendelse. Så det er ikke dagligdags. Det var en episode trigget av mange små hendelser.
Så til denne ukens hendelse. På mandag byttet jeg låsen i ytterdøren min. Dette fordi jeg *kremt* aldri klarer og huske å låse den hersens døra. Dette drev jeg med fra kl ca 19 til 22:20. Det tok litt tid fordi jeg som så mange andre ikke er så gode på sånt som manualer og instruksjoner. Den manne greia med at vi klarer alt uten og lese ting. 🙈
Jeg gjorde dette på dette tidspunktet fordi jeg trodde jeg skulle på reisejobb fra onsdag. Tirsdag var pårørende kurs for mennesker med nær relasjon til en med bipolar. Jeg var der med moren min.
Etter dette kurset så fortalte moren min at naboen min hadde ringt 3 ganger på mandag. Ca 20:50. Vi ble enig om at hun skulle sende han en melding og spørre hva det gjaldt. Svaret hun fikk var så krast og vondt for oss begge at jeg ikke vet hvordan jeg skal ta det videre med denne personen. Navn og nr er visket ut, men her er skjermdump. Det skal også sies at jeg ikke har hørt noe fra noen. Ingen har tatt dette opp med meg.




Jeg får så vondt av mennesker som mener de har rett.
Jeg kan gi dere ett eksempel på hva andre har rett til og vite om meg og min lidelse.
Jeg kan for eksempel si at jeg gjerne vil vite om du er kvitt klamydiaen eller om du har den ennå. Har jeg rett til og vite om hemoridene dine. Har jeg rett til og vite om du er sykemeldt fordi du har gått igjennom en skikkelig fæl skilsmisse eller mistet noen?
Svaret på alle over er jo for alle fornuftige mennesker nei.
Det mange glemmer er at en med psykiske lidelser har akkurat de samme vilkårene som alle andre. Jeg trenger ikke fortelle noen om hvor jeg er i livet med min sykdom.
Men… Jeg svarer gjerne hvis noen spør meg. Da mener jeg Meg. Ikke tro at jeg ikke kan ta vare på meg selv. Ikke tro at jeg ikke kan jobbe. Ikke tro at jeg ikke har noe oppe i toppen som gjør at enkelte mener de kan gjøre det som ble gjort her.
Jeg er ett menneske jeg også. Alle som er syke er mennesker uansett type sykdom. Husk det når du ligger med knekt ben. Du kan vise til ett knekt ben. Vi kan desverre ikke vise til en knekt psyke.
Det at noen blir hentet av en politibil betyr ikke at vi er kriminelle. Jeg hadde havnet på samme plass om det var en ambulanse som hadde kommet.
Jeg skulle ønske verden var litt mer opplyst. Jeg skal hvertfall gjøre min del for og drive voksenopplæringen. For gudene vet at det tydeligvis trengs.
Dette var en super dårlig opplevelse på en egentlig god vei opp fra en veldig dyp depresjon. 3 skritt frem og dårlig nabo tilbake. Jeg vet jeg skal heve meg over det, men det er ikke lett når man egentlig er for lavt nede. Det er for høyt og hoppe.
Vær så snill og spør hvis dere lurer på noe. Mistenker dere en som er dere nær har det dårlig så spørr, men trå litt forsiktig. For vi er ekstra sårbare og tåler ikke mye.
Dere får ha en (P)sykt god… Ja jeg vet ikke hva lengre.