Jeg måtte gi meg selv en liten pause. Det tar tid og er litt jobb det her. Jeg liker og holde på med denne bloggen, den gir meg jo så klart masse. Jeg måtte bare gjøre litt andre ting også.
I helgen skulle det ha kommet en del til i den serien Opplevelser fra motparten, men jeg er ikke ferdig med de andre innleggene. Den må da vente litt.
Jeg valgte heller og dra til venner på lørdag. Det var kjempelurt. Det var veldig smart og være litt sosial, for det har jeg ikke vært så mye i det siste. Det er litt synd for det er en ting jeg har fått beskjed om og være. Jeg må ut og møte mennesker. Få opp humøret.
Ble kanskje en smule mye vin, men det var moro for det. Det og være sosial og møte mennesker er veldig lurt nå. Det skal hjelpe meg litt opp fra grøfta. Hjelpe meg og se litt mer positivt på livet. Jeg er jo enig i det, men så kommer ubesluttsomheten og drar meg inn i den trygge leiligheten min igjen. Det er ikke bra. jeg kan ikke grave meg ned heller.
Jeg liker jo og være med andre mennesker. Så jeg syns det er vondt og bare gi opp hver gang jeg har prøvd og gå ut av døra.
Jeg snakker også fortsatt mye med denne fantastiske personen jeg er på vei til og bli kjent med, selv om jeg føler jeg har kjent personen i flere år. Jeg er veldig glad for at jeg har «møtt» denne personen. For og ha forståelse for denne kroniske lidelsen er ikke noe man kan få uten om du har lest masse, jobber med det eller har den. Det er også vanskelig og forklare den til andre. Det koker liksom alltid ned til at man har humørsvingninger, men det er så utrolig mye mer. Det er den «så utrolig mye mer» som er slitsom, og da er det så utrolig godt at jeg har funnet en som skjønner meg på flere plan.
Ha en (P)sykt god mandags kveld.
WolfeRhino 