Tinder

Tinder er og blir noe jeg fortsatt ikke klarer og ta seriøst. Kan være fordi det ikke gir meg noe. Det er for lett og sweipe høyre/venstre. Mulig det er derfor?

Men når jeg sitter der og sweiper, ser og leser bio så slår det meg at jeg kanskje ikke burde være der inne. Når jeg tenker litt over hva jeg sitter og driver med, så føler jeg meg utrolig kynisk. Man blir veldig kynisk når man sitter og velger ut ifra hvordan en annen person ser ut. Hva om personen med mørkt hår som du avviste, egentlig er den rette? Hva om personen som var høyere/lavere en deg, egentlig ikke bryr seg om det, men skriver høyden fordi personen tror du bryr deg.

Det er en kynisk og overfladisk måte og finne den utvalgte på. Men jeg er der ennå. Jeg går inn for og se hva som er skrevet. Jeg er fasinert over hvor mange som er så glad i høyden sin. Jeg er som regel for lav. Jeg viste ikke at man må være over 1,80 høy. 🙂

Jeg er utrolig fasinert over hvor mange som er på fjellet til en hver tid. For jeg har vært på fjellet, da så jeg ingen. Jeg har derimot ingen bilder til og bevise det. Så da har jeg nok ikke vært der. Jeg ser heller ikke mange bilder av mennesker som er på jobb, noe som tar 37.5 timer og oppover av en uke. For min del litt oppover og noen ganger nedover. Hvorfor er det ikke flere bilder av mennesker som er glad i jobben sin?

Jeg er fasinert av alle som skriver «si hei først da vel». Det er veldig vanskelig. Når personene faktisk må godta deg. Jeg klager ikke. Jeg er bare fasinert over hvor mye rart man finner på slike apper, inkludert meg selv.

Jeg liker når jeg matcher med noen og vi skriver litt. Da mener jeg litt. For jeg liker og prate, som mange av dere som kjenner meg vet. Elsker å prate, men er veldig redd for og møte nye mennesker. Høres sikkert rart ut. Men jeg er jo passe rar.

Jeg er også litt overrasket over hvor mange som ikke skriver om seg selv, som velger og la fantasien til andre spille inn. Det tørr ikke jeg. Jeg vil heller skrive at jeg faktisk har to katter, tenk hvis de jeg muligens inviterer med meg hjem er hyper allergiske. Da tror jeg faktisk ikke det hadde blitt en date til.

Hvordan gjør andre det? Hvis det ikke er tinder? Jeg har gitt opp byen, for jeg er veldig sosial med noe og drikke, men edru er jeg veldig redd sosialt. Da kan jeg finne på og si veldig mye dumt. Eller, si ting som jeg kanskje ikke mener. Det har skjedd før.

Jeg tørr jo hvertfall ikke invitere noen ut. Frykten for og bli avvist er også godt til stede.

Hva gjør man da?

En annen ting med tinder sånn på slutten. Jeg er mye ute og reiser. Da fungerer ikke tinder veldig bra. Så nå har jeg skrevet at jeg bor på Østlandet.