Hei alle kjente og ukjente. Dette blir en lang en, derfor har jeg bestemt meg for og dele den opp i flere deler. Første del kommer ut i dag, så er det de neste fredagene fremover.
Vil starte med og si at jeg har fortsatt ett forhold til faren min, vi er ikke uvenner. Han har blitt syk nå som han er eldre, hukommelsen er sviktende og han sliter med selvinnsikt som har blitt borte oppigjennom årene med tungt alkoholmisbruk. Så selv om han har vært som han har vært så er han fortsatt faren min. Jeg trenger ikke være venner med han, men jeg oppfører meg hvert fall. Jeg snakker ikke ned til han eller er frekk og ufin. Han har nok hatt sitt og slite med. Bare synd det måtte gå utover noen andre.
Dette blir litt om meg og min bakgrunn. Hva som kan ha utløst min bipolar lidelse og depresjoner i det jeg tror er en altfor tidlig alder. Det er andre som har opplevd verre ting en meg. Det er jeg klar over, men like herlig vil jeg fortelle min historie. Jeg bryr meg ikke om noen leser eller følger med. Jeg bruker dette her som ett forum for meg selv hvor jeg får satt ord på det. Jeg leser innleggene mine mange ganger før jeg legger dem ut. Da ser jeg også hva jeg tenker, dette gjør det lettere for meg og bearbeide. Så denne historien er langt ifra så ille som mange andre som sliter med sin bakgrunn og lidelser.
Jeg vil starte med og si at jeg er imellom 30 og 35 år gammel. Jeg burde hatt kontroll på følelser, livet og forhold, det har jeg ikke ennå. Jeg følte jeg hadde det i en periode på 9 år nå, men så kom det tilbake. Slo meg rett ned. Har hele sommeren hatt det supert. Trodde jeg, men det var manien som stod på døra og jaga meg opp. Før har jeg klart og se det selv, ikke i år. Da ble lege kontaktet, for jeg ville jo ikke lengre ned. Jeg ble liv redd. Det jeg så på som uro og adrenalin var i realiteten angstanfall. Det var det psykiateren sa.
Søvn var tilnærmet lik null. 1,5 til 3 timer hver natt. Noen ganger gikk det 2 døgn før jeg sov.
Jeg er i full jobb, jeg elsker jobben min. En av de få tingene jeg ser på som positivt. Derfor er jeg ikke sykemeldt nå, dette fordi jeg ser på det som mental trening og gå på jobb. For jeg må slite ut hode mitt, det gjør jeg her.
Jeg har en hobby jeg elsker, men som jeg ikke har hatt motivasjon eller lysten til. Det gjør vondt når man ikke vil gjøre det man elsker.
Jeg hadde det første utbruddet mitt i midten av tenårene. Det var ingen som så det, ville ikke leve mer, men jeg var heldigvis for feig til og gjøre noe med det. Livslysten var borte. Jeg viste det ikke til noen, hvis man gjorde det, viste at man var lei seg eller gråt. Da var du pysete i følge han som skulle være forbildet mitt. Faren min. Han har aldri vært noe forbilde. Eller. Jeg trodde han var det en gang, men det har jeg skjønt i voksen alder at han aldri har vært.
Det er jo ikke meningen at det skal være sånn når du er 14-16. Da skal det være fest, første dama du styrer med, moped/scooter og surr. Ja du skal surre litt, men på den måten du kan le av i voksen alder. Jeg husker ikke så mye av den gode tiden, foruten at jeg kjørte trial. En motorsykkel sport hvor man hopper rundt i skogen og balanserer seg gjennom hindere. Dette var noe av det morsomste jeg husker, turene vi hadde rundt i Norge for å kjøre løp. Dette hjalp meg nok mye.
Jeg fikk jo gjøre det jeg syns var gøy da. Jeg festet også, men det var ikke før jeg hadde moped og kunne kjøre rundt selv. Da begynte jeg og drikke på fest også, ingen god kombinasjon. Kjøretøy og alkohol. Jeg sluttet og høre på foreldrene mine rundt disse tidene også. Fra fylte 16 så begynte det og gå nedover, jeg var lei faren min.
Han hadde holdt kontrollen på meg med jernhånd, men nå hadde jeg friheten min. I form av 2 hjul og 50 kubikk, det likte han dårlig. Han hadde alltid vært truende frem til dette også, likte og vise at han hadde makten og kontroll. Kan vel si at det var en form for psykisk terror frem til da.
For det skulle bli verre.
Takk for at dere har lest dere igjennom Starten på ett liv med opp og nedturer Del 1. Neste fredag kommer del 2.
Liten endring. Del 2 kommer i morgen kl. 12:00. Denne historien kommer i 5 deler. Del 3 kommer neste fredag. Del 4 neste lørdag og del 5 kommer om 2 uker.
(P)sykt god helg.
4 kommentarer om “Starten på ett liv med opp og nedturer. Del 1.”