Selvdestruktiv

Jeg hadde planlagt og reise ut til båten i går og bli der til i dag. Jeg var så innstilt på og gjøre det. Jeg har ikke vært der på 3 uker.

Det ble med en tur ut og fortøye den bedre. Det var jo ett alvorlig til vind vær. Jeg orket ikke bli der da, men jeg kjente på følelsen av og ville være der og den var god.

Den roen jeg har klart og få når jeg er ute i båten har i år blitt litt ødelagt av for høy fart og festing. Jeg liker ikke at jeg har vært så høyt oppe og ikke minst selvdestruktiv.

Det er jeg sykt god på, og være selvdestruktiv. Tulle til alt det gode jeg prøver og få til. Alt det gode andre gjør for meg er enda vondere og tulle til. Bare synd jeg ikke ser det før det er for sent.

Derfor skal jeg starte med meg selv og de enkle tingene. Begynne og ta vare på meg og mine interesser først. For det er jo meg og bare meg som kan det, ingen andre som vet hva som gjør meg glad og fornøyd enn meg selv. Det er det bare jeg som kan finne ut av. Bare jeg som kan jobbe med. Jeg skal lære meg og være glad i meg selv først. Være en egoist som jeg skrev om i ett tidligere innlegg (Ufrivillig egoist, eller bare egoist).

Jeg skal bli den gode egoisten, han som er det for en kortere periode. For og kunne bli mindre egoist og kunne være glad i og elske andre. Dette tror jeg er den beste måten og beskrive det på.

Jeg skal gjøre det jeg vil, om det er båt eller pc. Så skal jeg gjøre det for meg selv. Ingen andre. Kanskje jeg da slutter og ødelegge for meg selv. Kanskje jeg bremser impulsene mine som får meg til og gjøre ting jeg ikke burde. Stopper meg selv litt og tenker meg om.

Vil noen være med? På en båttur, så er det lov og spørre. Vil jeg ha med så sier jeg ja. Hvis jeg vil være alene så sier jeg det. Jeg vil fra nå av alltid svare. For det er vondere og ikke få svar, en og få ett nei.

(P)sykt god lørdag.