I dag skulle jeg egentlig vært på apoteket. Der skulle jeg ha hentet ut mer litium, og det glemte jeg. Jeg skulle hentet ut mer av det som får meg til og sove også, så nå ligger jeg her og klokken er 02:56 natt til torsdag og jeg skal opp om tre timer. Så nå er jeg både urolig, stresset og sliten fordi jeg burde ha sovet. Det er så dumt. Det har gått så utrolig bra den sisten uken. Så klarer jeg og ødelegge det ved og glemme.
Det dumme er jo så klart at jeg har utsatt og hente ut reseptene mine, også girer jeg meg kanskje litt opp fordi det har gått så bra. Da glemmer jeg igjen, og det på Verdensdagen for psykisk helse. Jeg burde jo ha husket.
Jeg vet at vi alle kan glemme, men jeg har ikke lov til og glemme slike ting. Det er jo viktig at jeg holder meg på medisinen mine. For gjør jeg ikke det så er det liksom ingen vits lengre. Da vil det flyte over igjen som sist gang, da også skjedde dette. Jeg tenker plutselig at ting er i orden og at det går sikkert bra, men det gjør det ikke.
Når jeg nå har blitt så bevist på dette så blir jeg litt redd igjen, redd for han som ikke klarer og styre impulser og kontroll. Han som bare gjør og sier uten og tenke. Ikke skli tilbake, jeg har en plan. Den planen vil jeg gjerne se frem til, den planen vil jeg gjerne fullføre også. For det er noe jeg har hatt ett ønske om siden jeg ble så frelst av hobbyen min.
Nå håper jeg at søvnen kommer snart. Eller, egentlig tror jeg ikke det er noen vits og prøve. For det dunker for mye. Er for urolig.
Jeg håper dere andre der ute sover godt. (P)sykt god natt.
WolfeRhino 