Inni, ikke utenpå.

Dagene går så alt for fort. De bare suser forbi. Det er utrolig kjedelig, føler ikke jeg får opplevd nok.

Man skal liksom klare og få med seg alt som er. Konserter, kino og party. Ikke det at jeg trenger fest nå. Er nok fest oppi hodet mitt som det er, men det å klare og være sosial er like lett som det er og fungere normalt for meg om dagen. Det er noe jeg må klare og se litt nærmere på med tiden. Inntil videre håper jeg alle vil være litt tålmodig med meg. For jeg er ikke meg selv om dagen. Dette er vanskelig å se.

Jeg hadde en prat med en kollega på tirsdag. Han sa at han ikke kjente igjen det jeg skrev om. Han så ikke dette hos meg. Men det er ikke så rart sa jeg til han. For igjen, det er jobb. Jeg veit hva jeg skal gjøre, så det er her jeg får mestrings følelsen.

Så kommer det til de som kjenner meg best. Det syns ikke veldig godt her heller. Jeg er syk uten og være syk. Det syns så dårlig. Jeg er utrolig sliten etter en dag som sosial med venner. Dette fordi jeg bruker all energi på og ikke vise hvor lei dagen egentlig er. Jeg sier ikke noe om dette når vi skal ha det gøy, for jeg skal ikke være han som drar ned stemninga.

Jeg vil ikke være en belastning. Da vil jeg heller være alene. Alene med dette lille prosjektet jeg driver med her. Nei, jeg vil jo være med venner. Skrive klarer jeg uansett. Jeg tror at en snu operasjon skal til.

Denne helgen skal jeg ta kontakt med venner. Jeg skal prøve og ta initiativ til og møte andre.

Kanskje det er du som får en melding. Ett anrop. Ha en (P)sykt god kveld.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s