Stikkord: Leve Livet

Angst og depressive tanker.

Selv distrahering. Det er jeg både god og dårlig på. Jeg har fått beskjed om og bli god på det. Når jeg må tenke på noe annet, enn all den negativiteten som plutselig kommer rasende. Noe den gjorde i dag. Da klarte jeg det rett og slett ikke. Så jeg dro ut for og lufte meg litt. I 40 minutter trava jeg rundt uten egentlig noe mål eller mening. Det slapp fortsatt ikke. 

Da satt jeg meg ned på pc’n igjen og gjorde det jeg skulle. Satt på musikk og slapp meg løs. Da gikk det ikke mer en 10 min. Det hjalp det litt og konsentrere seg om noe helt annet. Det var ikke før jeg satt i bilen og skulle til og kjøre. Da åpnet alle kanaler seg. Så der satt jeg i leiebilen og tuta. Det er jo ikke noe en mann i starten av 30 åra (Egentlig litt for nærme midten) skal sitte og gjøre.

Da slo det meg. Jeg hadde glemt en ting jeg skulle gjøre når slikt skjedde. Jeg skulle jo huske hva jeg tenkte før det skjedde. Hva som utløser disse anfallene. Det er ikke veldig lett når det har gått en time. Da klarte jeg det uten og tenke over det, og roe meg ned litt. Litt ironisk at jeg skulle flytte fokus ved og fundere på akkurat det som var problemet.  Jeg prøver fortsatt og huske hva det var som utløste det. En ting var i tankene når jeg satt der. Det var ensomhet. Teit ikke sant?!

Kom meg ned på hotellet, fikk tatt ett medisiner som skal hjelpe litt sånn umiddelbart(20-30min). Imellomtiden skjer det noe, noe jeg har/skulle holdt meg unna i noen dager(mulig det bare ble en). Det hjalp lite, så nå sitter jeg har og bena hopper. Jeg rister, men det er til det beste det som skjedde da. Det er til det beste for alle. Hvert fall for denne gangen. Så det begynner og roe seg litt. Det jeg sitter igjen med er en blanding av sinne, tristhet, glede og irritasjon.

Jeg deler oppe hver og en av dem for og forklare litt hva det betyr for meg. Sinne er rettet mot meg selv, fordi jeg er som jeg er nå. Tristhet er fordi det som ikke er mer nå, egentlig kunne vært fint. Men det passer seg ikke nå. Det gjør meg trist og lei. Gleden er veldig sær. Jeg er litt glad for dette også. For nå kan jeg fokusere på meg. Og bare meg. Irritasjonen er der fordi det tok for lang tid og det var ikke jeg som så det selv. Igjen så jeg ikke meg selv. Det måtte noen andre til.sdr

Nå sitter jeg og lurer på når vinduene blåser ut av veggen her. For det er ikke noe trivelig vær. Ikke var det mulighet for trening her og regntøy burde jeg hatt med meg til trening, men heldigvis er det mer igjen av uken. Så jeg skal rekke og løpe.

Tålmodighet

Hva gjør man med tålmodighet, når man egentlig ikke har lært seg og styre den? Jeg kjenner jeg girer meg opp når ting tar for lang tid. Ta de programmene jeg jobber med. De er gamle og utdaterte, men det er det jeg har og jobbe med. Så jeg får ikke gjort noe med det. Det er der jeg har sjansen til og bli litt mer bevist på hvordan jeg reagerer. Hva jeg må se etter. Føle på. Det er ikke lett, men det er bare sånn.

Jeg har også de medisinene jeg tar. De tar lang tid og må justeres. Det tar tid. Det tar for meg alt for lang tid. Mange tenker på 2-4 uker som kort, men for en som bare vil ha stabilitet så er det en evighet. For lite og de fungerer ikke. For mye og de kan over tid ødelegge lever eller nyrer. (husker hvem av dem). Når jeg ser andre glede seg til ting som skjer om 6 mnd, så tenker jeg at jeg burde se litt lysere på at jeg kommer til og bli stabil, om 4 uker max. Og da kan jeg jo glede meg til og begynne på den kjempe jobben videre.

For jeg gleder meg faktisk til og kunne se på livet som noe godt. Fullføre prosjekter jeg starter på, og ikke gi opp. Vi kan jo si at det jeg gjør nå er ett prosjekt. Skrive om det og dele det. Hvis jeg klarer det. Vil dette bli en fast ting i livet mitt. Gi andre bedre forståelse av meg og for de menneskene rundt meg. Rundt andre med samme utfordringer som meg. Ingen av oss er like, og det er jo det som er fantastisk med og være menneske. Er det ikke?

Jeg skulle ikke skrive noe i dag, men da fikk jeg noe og gjøre mellom hver gang jeg ventet på noen forferdelig irriterende programmer jeg bruker. 😄 Ha en #psyktgoddag

Ufrivillig egoist. Eller bare egoistisk?

Flyturen til vestlandet gikk bra. Elsker og fly. Jeg pleier og sove vis jeg er sliten og trøtt på flyet. Jeg sovner gjerne ved gaten og våkner når vi lander. Ett godt eksempel på svingningene mine. Jeg følger ikke med på alt det positive rundt meg når jeg er på vei opp. Jeg ser bare en meter fremfor meg. Ser kun det at jeg er glad og «flink» til og være meg. Tenker sjeldent på andre. Er i min egen lille ego boble.

Det er her jeg skulle ønske at noen vekte meg og sa ifra. Hei! nå er det på tide og våkne. Se hva de rundt deg gjør. Gled deg litt over andres prestasjoner. En liten faen som rista meg litt (mye).

Men det er da jeg lander med ett smell. Dårlige følelser og brutte vennskap. Det er ikke før jeg lander at jeg ser hvor mye jeg klarer og ødelegge for andre og meg selv. Fordi jeg bare har tenkt på meg selv og hva jeg vil. De som er rundt meg har jo mål de også. De utfører drømmer de også. De trenger også støttespillere. Jeg føler ikke jeg har klart og være den. Den noen har kunnet lene seg på. Det er nok bare negativiteten som sier det, men det er jo det jeg sitter igjen med.

Jeg har hatt mye dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer og glede meg over det andre utfører. Jeg tror ikke jeg klarer og glede meg over andres prestasjoner fordi jeg kanskje ikke har klart og glede meg over egne? Eller er dette noe jeg bare tror selv. Jeg føler meg hvert fall egoistisk når jeg er sånn som jeg er nå. For det er jo meg selv og jeg som skal finne ut hvordan jeg skal bane vei for og få ett litt mer stabilt liv. Det er nok den litt bedre typen egoisme, men like herlig så er det egoisme.

Det er litt vondt og tenke på at jeg som er i 30 åra må lære meg selv og kjenne på nytt. Jeg må finne balansen på alt. Det er også litt vondt og se at jeg må lene meg på andre, når andre ikke kan det på meg.

Det er alt for i dag. Det ble ett innlegg for mye, men i morgen kommer det nok ingen. Da er det så mye som skjer.

Det er ikke farlig og legge igjen en kommentar i bunn her. Spør gjerne hvis det er noe noen lurer på. Ha en strålende kveld.