Stikkord: Gøy

Dagen i dag.

Jeg sa i går at det ikke skulle bli 3 om dagen. 😎 Må skuffe dere i dag hvert fall. Det har vært en smule dystert og mørkt siden jeg startet denne her. 

Jeg har startet og skrive på ett nytt serie innlegg i 5 deler. Det blir en spennende serie som jeg gleder meg til og dele med dere. Den kommer til og bli full av ny og gammel selvinnsikt for meg. Den kommer til og være trist, morsom, irriterende og noen kommer til og bli forbannet også. Det må jeg leve med.

Jeg har en slippdato klar, bare det første innlegget blir godkjent og muligens omskrevet hvis jeg har gjort noe feil, noe jeg tror jeg har. Godkjent av en andreperson.

Gled/gru dere. For det gjør jeg. Det kommer nye sider av meg som jeg ikke viste om, eller har sett selv.

Jeg syns det er utrolig gøy og skrive, jeg syns det letter en del for meg. Jeg har fått tilbakemeldinger om at det er enklere for andre og forholde seg til meg. Det er godt og høre. Jeg sendte linken til en tidligere kompis av meg på søndag også. Det tok meg igjen like lang tid som sist gang. Det tok 20 minutter og sende linken. Det var ikke lett. 

Jeg sitter med følelsen av og kontrollere noe selv. For jeg klarer og fokusere, reflektere og være strukturert(til en hvis grad) når jeg sitter her og skriver, det at jeg skulle sitte og levere ut hele(nesten) hele sykdommen min, hadde jeg aldri trodd jeg skulle.

Ikke at JEG skulle SKRIVE heller. Det er det flere som har reagert på også. For jeg er egentlig ikke typen til og sitte stille og faktisk gjøre noe så kultivert som dette. 😂😵(putter inn noen emojis for og ikke virke så kultivert)

Det vil si at jeg tror jeg klarer det uten emojis, fikser den greia med dårlig rettskrivning. Beklager for dem også, skrivefeilene, men som en venninne(som er lærer) av meg sa    «Det er da samme det, ingen som skal sette karakter på dette».

Dagen startet litt teit i dag også. Jeg forsov meg. Det er en av de verste følelsene som finnes på morgenen, den hvor du nesten kjenner at hjertet dunker ut av brystkassa de. Ikke anfall her i dag altså. 😂 Bare super stress.

Kort om resten av dagen i dag. Jeg skal på visning. Skal ikke flytte altså, men skal med ei venninne som kanskje skal kjøpe seg noe. Gøy og se på leiligheter. 3 år siden jeg gjorde det nå. Alltid spennende om man plutselig faller for en plass og bo.

Det er også gøy. Jeg gleder meg faktisk på hennes veiene.

Litt munter lesning.

Denne bloggen er en smule mørk, men jeg tenker at det vil endre seg utover. Den vil endre seg og vokse i takt med meg og mitt humør. Bli mer munter og lys. Jeg tror ikke jeg vil miste lysten til det jeg har begynt med her.

Her har jeg mulighet til og reflektere, se meg selv og lære. Bli kjent med dere som skriver inn til meg. Jeg blir veldig godt kjent med meg selv også, og det er det som er viktig for meg nå.

Jeg følger en blogg som er litt munter, litt humor og mye hund. Jeg elsker rasen hun har. Irsk Ulvehund. Siste hunden jeg hadde var en slik en. Skal jeg ha hund igjen, så blir det IU.

Jeg følger og leser det hun skriver. Hun skriver om livet, hundene og hun tar noen flotte bilder. Besøk bloggen hennes. Hun er verdt og ta en titt på etter alt det mørke og triste som det skrives om her.

👉Elevele👈

Verdt og høre: The Subtle Art Of Not Giving A F*#K

Den siste uken har jeg hørt en lydbok 4 ganger! Samme boken.

thesubtleart
Utklipp fra storytel

Det har jeg gjort fordi jeg som nevnt tidligere, enten blir veldig fokusert på det jeg driver med eller sykt distrahert av andre ting når jeg prøver og høre på boka.

Den er så bra at jeg tror jeg skal høre den en 5 gang også, den hjelper meg med og sette ting i perspektiv. Jeg kjenner igjen en del av problemstillingene de tar frem i denne boken.

Det er ikke den typiske selvhjelpboken der man blir strøket med hårene. Denne prøver og gjøre det motsatte, ved og fortelle deg den harde sannheten. Han går hardt til verks oven sosiale medier og dagens samfunn og normer.

Han mener man ikke kan være glade og lykkelig hele tiden. For og kunne vær glad i livet på ekte, og elske seg selv og andrr. Må man lære seg og være negative, for og virkelig kunne nyte livet etterpå.

Anbefaler alle og høre denne.

Dagen i går.

Den var bra. Så veldig bra. Jeg endte med og dra ut og se på billøp. Det var utrolig godt og komme seg ut med venner. Møte noen gamle bekjente og venner. Det gjør godt og si hei. Sol og, NEI. Varmt var det pokker ikke. Jakke. Pfff. Skulle ikke bli kaldt. Holdt på og fryse ihjel, men det gjorde ikke noe, for jeg hadde bestemt meg for at dagen i går så skulle jeg gjøre noe som var bra for meg. Så den var bra selv om jeg neste frøs i hjel.

Da jeg ble spurt om jeg ville være med og se på i går så sa jeg egentlig først nei. Lot det synke inn noen min. Så bestemte jeg meg for at. Jo, ja. Jeg må. Det er viktig og være sosial. Stenger jeg meg inne så blir jeg ikke bedre. Sol er også viktig, det er litt naturlig opptur med sol. Sa jeg det var kaldt?!?! At det blåste «litt»?!?!

Det var også i går jeg fikk satt meg ned og snakket med noen av dem som er viktige for meg, om det som skjer.  Jeg har snakket med ei om det før. Ei som har vært der for meg mye, men nå ville jeg fortelle litt rundt hva de skulle se etter.

Tegn på at jeg var på vei opp. Høyt opp og hvis jeg var der lenge. Det er ikke noe feil i og ha oppturer. Bare de ikke er kunstig høye og langtidsvarende. Flere mnd, så er det greit.

Da vil jeg mennesker rundt meg skal si ifra. Da kom vi inn på at de ikke hadde lyst til og prate til meg som om jeg var 4 år, det skal man jo heller ikke. Det er jo ikke lett og skulle si ifra til en man regner med skulle klare og se ting selv, men det klarer jeg ikke ennå så jeg trenger hjelp. Hvis man ikke vet hvordan. Send en melding. Jeg må lære meg og bli snakket til. For jeg trenger hjelp til og hjelpe meg selv. Jeg hadde denne praten med flere i går. Det var utrolig godt. Jeg har skrevet mye her, men ingen ting er som en ordentlig prat ansikt til ansikt.

Jeg er jo liv redd for og miste de jeg har igjen. Så det og kunne sitte igjen med de jeg sitter igjen med er gull verdt for meg nå. De som er igjen har funnet seg i mye rart opp igjennom. Det er for meg ett mysterium at de fortsatt er her.

Det er jeg utrolig takknemlig for. (Sa jeg at det var (p)sykt kaldt i går?!)