Jeg går rundt og passer på hvordan skjorta sitter, hvordan er buksa, hvordan er håret. Hva syns de rundt meg, syns de jeg ser rar ut.? Burde jeg ikke hatt på meg skjorte, burde jeg tatt skjegget?
Jeg prøver og la være. Jeg prøver å ikke tenke på det, for klarer jeg det så kan jeg kanskje tenke på de viktige tingene.
Disse tankene går innunder den sosiale angsten jeg har. Den som ligger og lurer og dukker stadig opp når jeg ikke vil at den skal. Slik er det jo alltid. Situasjonen som man ikke vil skal komme, de kommer når det passer minst. Jeg blir varm uten og tenke på det, jeg går rundt og stresser. Skrittelleren kommer seg ganske høyt opp i disse situasjonen.
Det er ubehagelig og lite gøy.
Når jeg blir flinkere til og gi mer faen, så kan jeg kanskje klare og fokusere på viktige ting. Hvorfor bry seg så mye, er det fordi vi sosialt sett har blitt så utrolig fine på det? Jeg liker jo og se bra ut, være komfortabel. Men når jeg egentlig er komfortabel, da burde jeg ikke stresse så mye.
Men jeg gjør det fordet.
(P)sykt god stress fri dag alle sammen.
WolfeRhino 