I dag må jeg nesten feire litt. Eller. Vet ikke om det er noe og feire, men det er 1 mnd siden jeg startet denne bloggen og jeg føler det hjelper, selv om det er mye mørkt og grått her inne. Så er det jo noe positivt også, det går fremover.
Jeg skal avsløre noe kjempe gøy om 1 mnd igjen. Det blir skummelt. Noen få vet hva som kommer. Hva fremtidsplaner jeg har.
Jeg vil egentlig feire dere som er der for meg, som holder ut med galskapen, dere som leser, dere som er der for meg og dere som skriver til meg.
Det er dere som får meg frem, dere som gir meg gleden av og være meg. Jeg har begynt og fundere på hvordan jeg vil være, sånn smått. For jeg ikke på langt nær frisk. Denne utfordringen er en kronisk utfordring. Så frisk blir jeg aldri, men dempet.
Tusen takk til BossEditor. Du er super.
Jeg fant forresten kontoret ditt i Bergen.
Du vet jeg tuller. 🙈 Du har nok ammunisjon til og ta igjen på mann (33)
Jeg vil være der for dere også, det er derfor jeg syns det er utrolig godt at det finnes noen der ute som velger og skrive med meg. Som deler lignende erfaringer. For det er ikke farlig og skrive med meg. Her stopper alt hos meg.
Å igjen, til alle der ute, (P)sykt mange tusen takk for at dere også har delt denne bloggen.
Siste takken går til en som fortsatt skal bety mye, han jeg jobber for. Meg selv, for det og være egoist nå, det er det jeg må inntillvidere.
Ha en (P)sykt god søndags kveld.
WolfeRhino 