Motbevise

Når jeg sitter på en lite flyplass på andre siden av landet og hører på musikk, det er da man får slappet av litt. Tenkt litt på veien videre. Hvordan jeg vil bli. Jeg vil jo som de fleste andre være snill, en selvfølge så klart. Men hva vil jeg egentlig med resten av livet mitt. Vil jeg virkelig det jeg tror jeg vil nå, eller burde jeg tenke enda lengre frem. Jeg er jo ikke som alle andre i tankegang. Jeg må planlegge det meste, jeg kan ikke spontant finne på og endre livet mitt radikalt.

Det var da jeg ble avbrutt av 5 til 6 barnehagebarn fra 3 år og opp til 5 år. De skravlet i vei på den supergode dialekten de har her borte. De hadde fått være med brannbilen på flystripa. Rimelig gira på is hele gjengen. De var nok veldig interessert i brusen og sjokoladen jeg hadde på bordet. Jeg klappet skjermen litt igjen, men det fikk jeg ikke lov til. De var rimelig nysgjerrige. Også var det brannbil igjen da. 15 minutter med brannbil og is. Jeg lo mye da. God stemning. Ja og hulken da. For det og prøve og si at Ironman var bedre, det tror jeg var som og si at du får ikke is. Så da ble vi enig om at hulken var best.

Da ble det en liten avsporing. Så hva vil jeg med resten av livet mitt? Jeg vet jeg vil oppleve mer, men vil jeg gjøre det alene? Vil jeg gjøre det med venner?

Jeg har noen planer om resten av høsten og vinteren. At jeg skal ha noen lengre turer. Ikke langt, men langt nok. Få noen nye inntrykk. En ting er jeg sikker på, det skal ikke gjøres for andre, det skal gjøres for meg selv. For gjør jeg det for meg selv hjelper det andre rundt meg på hvordan jeg oppfører meg. Finne seg selv er ett velbrukt sitat.

Jeg vil ikke finne meg selv, jeg vil oppdage og utforske meg selv. For er man bipolar, som forøvrig betyr 2 poler. Så har man litt og oppdage. Jeg skal på polar ferd, bipolar ferd. Jeg har veldig lyst til og bli bedre kjent med begge polene, for da har jeg større kjangs til og oppdage de gode og de ikke fult så gode sidene. Det er på en måte det jeg gjør med disse samtalene jeg skal ha med menneskene i den nye serien. Der får jeg mange gode innspill. Noen vonde og noen gode. En ting er sikkert, jeg gleder meg like mye som jeg gruer meg til og prate med alle sammen om tiden de enten har hatt eller har med meg nå.

Jeg har noen symptomer som kan forklare mye for mange, men jeg vil ikke gi andre en de som har betydd noe for meg en forklaring. For det er mange som ikke har villet gi meg en kjangs til og forklare opp igjennom årene. Det høres ikke ut som en person jeg vil være. Bitter og hevngjerrig, nei. Alle kan få en forklaring på hvorfor og hva. Det er nok ikke mange som vil høre, for jeg har jo ikke vært syk. Jeg har bare ikke oppført meg og ikke tenkt på andre en meg selv. Det er til dels sant. Jeg har gjort ting jeg angrer på. Jeg har handlet på impuls, på dårlig selvkontroll. To av symptomene på bipolar. Jeg har vært syk med P.

Surrehue og tulling har jeg hørt mye opp igjennom. Det skal jeg motbevise. Motbevise for alle som betyr noe. Nå så er det bare en som betyr noe, det er meg.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s