Det er noe jeg kjenner på om dagen. Dårlig impulskontroll. Det og presse på og presse på. Hvis den på andre siden ikke har lyst, mulighet eller bare vil ha litt ro. Så er jeg veldig, veldig slitsom. Jeg ender bare opp med og presse mennesker rundt meg vekk. Det er utrolig kjedelig, hvert fall når de ikke helt skjønner hvorfor jeg gjør det. Grunnen til at jeg gjør det er fordi på det tidspunktet jeg gjør det, så er jeg inne i en fase hvor alt går i hundre. Da er impulskontrollen på det dårligste. Det varer ikke mer enn noen timer toppen for min del. Det kommer og går. Jeg ser ikke selv hva jeg har gjort. Før det er for sent.
Det er ikke før da jeg ser at jeg ødelegger. Hvorfor skal det ta så tid. Hvor lar jeg det styre meg? Det kan ødelegge alt i fra vennskap til forhold. For jeg blir utrolig intens i disse periodene. Det som gjør vondest, er når de jeg irriterer rundt meg ikke skjønner eller ikke vil snakke med meg. For da får jeg ikke forklart meg. Noen ganger føler jeg meg bare som en belastning for mennesker rundt meg.
Dårlig impulskontroll har heldigvis holdt seg til de små tingene, og at jeg blir en smule overivrig når det kommer til enkelte ting. Heldigvis er dumt og si. For det er jo her det har ødelagt mest. Slik som forhold og vennskap. 5 dårlige meldinger eller telefonsamtaler er nok til og ødelegge.
Dere må ha en stress og problem fri dag.
WolfeRhino 