I dag har det vært en samtale hos DPS. Vi snakket litt om den uroen jeg har. Som gjør ting så utrolig vanskelig. Som gjør at jeg ikke tenker rasjonelt. Som gir meg dårlig impulskontroll og forferdelig dårlig konsentrasjon.
Jeg skulle prøve og tenke etter hva som gjorde at jeg fikk uroen. Vilken tanker jeg hadde forut for disse hendelsene. Hva skjedde da. Jo. Jeg fikk den følelsen av uro igjen.
Skal være så ærlig og kalle en spade for en spade. Det jeg kaller for uro og adrenalin i disse tilfellene er egentlig sterke angstanfall. Sånn. Lettere og skjønne kanskje.
Tilbake til sak. Jeg fikk igrunn anfall av og tenke på anfall. Det var veldig skremmende. Jeg skal prøve de neste dagene og finne tanker og følelser som utløser dette. Som setter meg så utrolig ut. Som gjør at jeg ikke klarer og være meg. Som gjør meg til en som er helt uforståelig og irriterende. For jeg vil jo bare være den gode versjonen av meg selv. Jeg vil være en god person selv når jeg har dårlige dager.
Vil også takke alle som tok det her så utrolig bra i går. Det var ikke lett og dele denne siden med så mange kjente. Jeg setter så utrolig pris på dere som valgte og ta dere tid til og lese, skrive tilbake til meg og komme med så mange fine tilbakemeldinger. Takk for at dere er dere.
WolfeRhino 