Dagen i dag er merkelig. Det er første dage på mange uker jeg har følt meg uthvilt, men samtidig så dunker det godt i brystet mitt. Uroen er her igjen. Kjedelig når angsten som følger med ikke blir borte på mange timer. Man prøver og få den ut med og gjøre noe hele tiden, men det er da jeg ser problemene med impulsene mine. Tenker ikke over hva jeg foretar meg. Tenker ikke konsekvenser. Det er slitsomt.
Konsekvenser
De dårlige konsekvenser: Man tenker ikke på dem, men de kommer og biter deg allikevel. Kommer og gjør livet surt noen ganger, men jeg lærer av dem. Som regel. Det er utrolig slitsomt for dem det går utover rundt meg.
De gode konsekvensene: De er det få av. Det går så fort noen ganger at det skal noen ganger godt la seg gjøre og få noen godt ut av det, men igjen. Jeg lærer kanskje noe av det. Slik som at jeg denne gangen skjønte selv at jeg måtte få hjelp. Før det var for seint. For det var det nesten. 
«Vi er problemløsere»
Jeg er heldig som har noen få gode venner, familie og kolleger rundt meg. De skjønner. De prøver og skjønne. Det er så utrolig godt. Samtidig tør jeg ikke stå frem for resten av verden med dette. Det er liksom fortsatt tabubelagt, men samtidig så er det ikke det. For alle sier dem skjønner, men mange prater fortsatt om hvor mye vi koster samfunnet. Ingen skriver om det, men mange prater. Jeg liker og se på oss med problemer som problemløsere. For vi klarer oss alltid. Noen ganger tar det tid, noen ganger ikke.
WolfeRhino 