Hei igjen.
Det er ikke ett døgn siden en gang, men her er jeg igjen. Jeg har litt lyst til og skrive litt om arbeidsplassen min og hvor fin den er. Jeg kunne ikke tenkt meg noe bedre plass. Og det etter bare 6 mnd. Som jeg skrev i siste innlegget. Jeg fikk tilbakefall av bipolar. Jeg prøvde noen uker og ikke si noe. Late som alt var i orden, men det gikk ikke. Så da var det rett til lege. Der fikk jeg hjelp med en gang. Rett på medisiner. Rett til DPS (DistriktPsykiatriskSenter). Masse støtte med en gang. Så kom det til den tlf jeg måtte ta med noen av de jeg jobber nærmest med. Det var tøft ettersom jeg ikke har vært der så lenge. Men det skulle vise seg og være så mye enklere en det jeg hadde trodd. Jeg har aldri møtt så mye støtte og forståelse for en psykisk lidelse fra en arbeidsplass noen gang.
Jeg fikk beskjed om at jeg skulle ta det med ro og ikke sett jobb først. Jeg skulle komme når jeg våknet. Dette fordi jeg ikke sov. Jeg reiser også mye i jobben min. Noe jeg er veldig glad for. Jeg får sett mye av Norge. Spesielt alle kriker og kroker vi har. Da lurte de så klart på om jeg heller ville bli igjen på kontoret, men det sa jeg at det ville jeg ikke. Beste plassen jeg har nå. Det er faktisk arbeidsplassen min. Jeg vil aldri noen gang holde tilbake ovenfor jobben min. Arbeidsplassen min gir meg noe jeg kan vokse på. Det gir meg noe og bruke hode mitt på. Pluss at jeg får reise rundt og se det flotte landet vi har. Aktivitet er alfa omega for meg med min bipolare lidelse. Så jeg vil takke mine kolleger og alle andre som har slik en forståelse og har troen på oss som er litt uten om det vanlige.
Hvordan er arbeidsplassen din?
Saltstraumen.
Husker ikke helt hva det heter her, men det er på fjellet fra Bodø og over til Rognan.
Her er ett fra Svolvær.
WolfeRhino 
Så godt å lese at arbeidsplassen har full forståelse og gir støtte i en slik situasjon. Ingenting er bedre enn det!
Det dreit seg helt på min forrige arbeidsplass når jeg blei syk og fikk revmatisme. Det var så ille at jeg til slutt bare måtte si opp og gå på dagen, og flytte «hjem» igjen. Nå er jeg mye bedre og har fått ny jobb og har klart å jobbe 100% siden jeg begynte der i mars. Sjefen og de fleste kollegene mine kjenner til situasjonen min (til og med før jeg fikk jobben), så de passer alltid på at jeg har det greit, og gir meg en fridag hvis jeg trenger det 🙂 Jeg trives altså så godt og derfor er det kjipt at jeg bare er vikar 🙂 He he..
LikerLikt av 1 person
Det beste er når det er forståelse. Og de klarer og fortsette med forståelse. Det er der det skorter for noen. De blir irritert fordi di tror det ikke varer så lenge, men jeg har vært super heldig. 😀 Jeg føler jeg traff riktig arbeidsplass. 😀👌 Så godt og høre at du har det du også. Selv om det bare er som vikar akk nå. 😉 Man vet aldri. Ting kan bli fast også. 😉
LikerLiker