Første gangen?! Andre gangen!?

Heeeeei bloggen…

Nei. det er ikke sånn det blir her. Hvis det noen gang skulle skje så hversåsnill og gi meg en i bakhode. Helst to.

Dette blir første innlegget. Jeg er egentlig ikke så glad i og skrive, snakke eller tenke på følelser. Vi «gutta» skal liksom ikke snakke om følelser. Mange ser ned på oss når vi gjør det. Flere blir sett ned på på arbeidsplassen og sett på som skadet vare. Vi er ikke skadet vare, vi trenger bare litt tid til og få stabilisert det. Finne ut av hva som til.

Jeg sitter i en situasjon hvor jeg er ny i jobben min. Det er en skikkelig dårlig følelse og da få tilbakefall av bipolar lidelsen min som jeg ikke har sett på 11 år, men mer om det i senere innlegg. Jeg har en skikkelig dårlig periode. Heldigvis så jeg det selv. Lege ble kontaktet og alt har gått superfort i 1.5 uke nå.

I 5 uker sov jeg mellom 1.5-3 timer pr natt. Det blir man ikke friskere av. Uroen og det som føles som adrenalin pumpet rundt i kroppen min på de dårligste tidspunkter. Helst når jeg skal sove eller skal noe uten om jobb. Den plassen jeg har det best er faktisk jobben min.

Dette er andre gangen jeg begynner på Lithionit. Det er 11 år siden sist. Smaken av tablettene er som smaken av batterisyre. Ikke at jeg har spist så mye av det, men det smaker ikke bra. Denne gangen er det annerledes. Denne gangen skal jeg fortsette med det. Denne gangen skal jeg holde meg til dem. Jeg føler ikke de virker ennå, men det kommer nok. 2-3 uker sier dem. Så jeg syns vi kan kalle det første gangen.  Bare at jeg har så utrolig dårlig tid alltid. Det kommer igjen i forholdene mine. Det har ødelagt mye også. Det er synd. Jeg har såret mange på min vei til bedre psykisk helse. Det hjelper heller ikke at jeg tenker på nå.

Jeg skal klare og holde denne oppdatert.