Stikkord: Vanskelige tanker

Tålmodighet

Hva gjør man med tålmodighet, når man egentlig ikke har lært seg og styre den? Jeg kjenner jeg girer meg opp når ting tar for lang tid. Ta de programmene jeg jobber med. De er gamle og utdaterte, men det er det jeg har og jobbe med. Så jeg får ikke gjort noe med det. Det er der jeg har sjansen til og bli litt mer bevist på hvordan jeg reagerer. Hva jeg må se etter. Føle på. Det er ikke lett, men det er bare sånn.

Jeg har også de medisinene jeg tar. De tar lang tid og må justeres. Det tar tid. Det tar for meg alt for lang tid. Mange tenker på 2-4 uker som kort, men for en som bare vil ha stabilitet så er det en evighet. For lite og de fungerer ikke. For mye og de kan over tid ødelegge lever eller nyrer. (husker hvem av dem). Når jeg ser andre glede seg til ting som skjer om 6 mnd, så tenker jeg at jeg burde se litt lysere på at jeg kommer til og bli stabil, om 4 uker max. Og da kan jeg jo glede meg til og begynne på den kjempe jobben videre.

For jeg gleder meg faktisk til og kunne se på livet som noe godt. Fullføre prosjekter jeg starter på, og ikke gi opp. Vi kan jo si at det jeg gjør nå er ett prosjekt. Skrive om det og dele det. Hvis jeg klarer det. Vil dette bli en fast ting i livet mitt. Gi andre bedre forståelse av meg og for de menneskene rundt meg. Rundt andre med samme utfordringer som meg. Ingen av oss er like, og det er jo det som er fantastisk med og være menneske. Er det ikke?

Jeg skulle ikke skrive noe i dag, men da fikk jeg noe og gjøre mellom hver gang jeg ventet på noen forferdelig irriterende programmer jeg bruker. 😄 Ha en #psyktgoddag

Ufrivillig egoist. Eller bare egoistisk?

Flyturen til vestlandet gikk bra. Elsker og fly. Jeg pleier og sove vis jeg er sliten og trøtt på flyet. Jeg sovner gjerne ved gaten og våkner når vi lander. Ett godt eksempel på svingningene mine. Jeg følger ikke med på alt det positive rundt meg når jeg er på vei opp. Jeg ser bare en meter fremfor meg. Ser kun det at jeg er glad og «flink» til og være meg. Tenker sjeldent på andre. Er i min egen lille ego boble.

Det er her jeg skulle ønske at noen vekte meg og sa ifra. Hei! nå er det på tide og våkne. Se hva de rundt deg gjør. Gled deg litt over andres prestasjoner. En liten faen som rista meg litt (mye).

Men det er da jeg lander med ett smell. Dårlige følelser og brutte vennskap. Det er ikke før jeg lander at jeg ser hvor mye jeg klarer og ødelegge for andre og meg selv. Fordi jeg bare har tenkt på meg selv og hva jeg vil. De som er rundt meg har jo mål de også. De utfører drømmer de også. De trenger også støttespillere. Jeg føler ikke jeg har klart og være den. Den noen har kunnet lene seg på. Det er nok bare negativiteten som sier det, men det er jo det jeg sitter igjen med.

Jeg har hatt mye dårlig samvittighet for at jeg ikke klarer og glede meg over det andre utfører. Jeg tror ikke jeg klarer og glede meg over andres prestasjoner fordi jeg kanskje ikke har klart og glede meg over egne? Eller er dette noe jeg bare tror selv. Jeg føler meg hvert fall egoistisk når jeg er sånn som jeg er nå. For det er jo meg selv og jeg som skal finne ut hvordan jeg skal bane vei for og få ett litt mer stabilt liv. Det er nok den litt bedre typen egoisme, men like herlig så er det egoisme.

Det er litt vondt og tenke på at jeg som er i 30 åra må lære meg selv og kjenne på nytt. Jeg må finne balansen på alt. Det er også litt vondt og se at jeg må lene meg på andre, når andre ikke kan det på meg.

Det er alt for i dag. Det ble ett innlegg for mye, men i morgen kommer det nok ingen. Da er det så mye som skjer.

Det er ikke farlig og legge igjen en kommentar i bunn her. Spør gjerne hvis det er noe noen lurer på. Ha en strålende kveld.