En fantastisk person.

Det og møte noen av samme sind, er ikke noe jeg gjør så ofte. Det er riktig nok mange på snap kontoen og på mail som sender inn til meg, og det er super hyggelig og jeg setter umåtelig stor pris på det.

Men det og faktisk skrive med noen som vet hvem jeg er og vet hvordan jeg ser ut er lik null. Da mener jeg som er i samme situasjon som meg. Som er bipolar.

Som er på samme eller i nærheten av samme stadie som meg. Det er utrolig befriende, og fantastisk.

For jeg er på vei til og bli kjent med en person som vet akkurat hva jeg snakker om, og jeg vet hva denne personen snakker om. Det er nytt for meg. Jeg har noen rundt meg til vanlig som er til stor hjelp. Evig takknemlig for dem, men det her er nytt. Vi skjønner hverandre.

Ett eksempel er, kanskje litt teit, men lange og utdypende meldinger. Ikke mange som gjør akkurat det samme. Vi har like meninger og syn på hvordan vi takler og ikke takler denne utfordringen. Vi takler mye av det ulikt, men fellesnevneren her er at det er kaos i våres systemer. Vi er systemløse med system. De to siste dagene har vi skrevet mye frem og tilbake og funnet mange likheter med hverandres situasjoner. Det er utrolig godt.

Jeg har hatt noen mørke tilbakefall de siste dagene, men det og prate med noen som skjønner og er i eller har vært i situasjonen er befriende. Det hjelper en hel del. Jeg tror ikke personen skjønner hvor mye jeg setter pris på meldingene vi utveksler.

Vi har delt tanker, vi har delt det mørket som vi har i oss. Vi har delt lyse sider. Vi har delt musikk med hverandre, og den musikk smaken er veldig lik. Vi deler samme oppfatning av hvor viktig musikken er for oss. For meg fortrenger den mange av de verste tankene, den setter lyd på følelsene mine. For denne personen er det ganske så likt.

Det er ikke ofte man finner en som deler like mye. Vi er nesten jevngamle *kremt*. Jeg føler meg nesten gammel i forhold, men den andre tinger jo at vi møttes igjennom sosiale medier. Helt uten og vite noe om hverandre enn at vi hadde samme lidelse. Det viser seg at når vi begynner og skrive sammen. Så er jeg ett sted på vestlandet, dagen etter måtte jeg spørre hvor i landet personen kommer fra. Jo da. Hun bor i nabo byen. Tilfeldigheter tenker mange, men jeg er ikke sikker.

Det skal du ha, du er ganske så fantastisk, fantastisk god og snakke og dele denne situasjonen her og alt annet med. Du har lyst opp en ganske så trist og mørk uke. Du er en utrolig bra person og alt vil gå din vei også. Det gjør det til slutt for oss alle, du har ingen ting og være redd for.❤️

Jeg er utrolig glad for og ha fått en slik kontakt. Det er noe som har manglet. ❤️

Musikkvideoer

Det og like en sang betyr ikke at du liker musikkvideoen og omvendt. Jeg har mange sanger jeg ikke liker videoen til. Jeg har også mange videoer jeg ikke liker bare sangen til.

Ett god eksempel på at musikken ikke er hele budskapet er This Is America med Childish Gambino. Denne er utrolig bra, men det som musikkvideo. Det er her hele budskapet kommer frem.

Jeg har gladmusikken min i form av Marshmello og nå nylig A Billion Robots.

A Billion Robots har en video jeg liker. Og denne har dem ikke laget selv.

Marshmello har mange super gode videoer. Sjekk ut youtube kanalen hans. Jeg skal trekke frem de 5 beste jeg synes han har.

Ha en (P)sykt god musikklørdag.

Dagen i dag.

Da lå jeg her igjen, på ett hotell ute på en halvøy på Vestlandet. Hører på podcasten min. De kom ut med en ny episode i går. Men jeg ville vente til i dag. Jeg øver meg på og bli mer tålmodig, må starte i det små. Anbefaler alle og høre på The Misfits Podcast

misfits

Jeg reiste litt senere en jeg hadde tenkt i dag. For jeg har ligget med manflue i hele dag. Pakket 1 time før jeg ble kjørt til stasjonen. Da er vi tilbake til og utsette ting.

Sovnet på toget og våkner svett og fæl. For jeg tror manfluen har biti seg fast. Her er det feber og full snørr valp. Satt forresten og snuffset så mye at jeg turte ikke bli sittende i gaten på Gardermoen. Gikk ett par gater tilbake og ventet. Følte meg ikke frisk, er ikke frisk. Selv om redaktøren sier noe annet og bare ler av meg.

Flyturen gikk fint til og være ett lite propell fly, hvor de kommer rundt og spør om du vil ha taxi når du lander. Jeg fikk ikke med meg dette denne gangen heller. En super liten flyplass for og si det sånn. Jeg liker det, mindre stress når du lander. Mindre stress når jeg skal hjem igjen på torsdag.

Har fått litt hangup på ei plate. Slash. 

slash

Den er så utrolig bra, og er litt utenfor det jeg pleier og høre på, men det er bare deilig med noe annet en gang imellom.

 

Men jeg skulle ikke vært syk nå. For denne gangen skulle jeg ta en liten rundtur her og se litt. Håper jeg ikke er syk på onsdag. Jeg må få tatt noen bilder. Bloggen trenger flere bilder. Nei, jeg har bestemt meg, jeg er ikke syk, bare (P)syk på onsdag.

Håper dere har hatt en (P)sykt god dag.

(P)sykt god natt.

Ligger i mørket og skriver med musikk på øret igjen. Det er så utrolig mye god kreativ musikk der ute.

Fikk nettopp ett tips om fox blanco med change the world. Helt i min gate for musikk på kvelden. Den passer utrolig godt i bilen også. Er så jeg har andre som også liker den her sjangeren.

Hvis andre liker denne type musikk og har anbefalinger. Kom kom.

Men ja. Jeg skulle jo skrive om hvordan det hadde gått i dag.

Handlingsplanen er ferdig. Dvs. Jeg får den ikke før 9 i 10. Men. Det blir bra. Vi har kartlagt faresignalene på oppturene mine så det skal bli lettere og stoppe dem.

Høres rart ut og ville stoppe en opptur? Ja. Egentlig. Med det skal vi ta i ett eget innlegg i morgen. Planen er hvertfall ferdig. Og det er så utrolig deilig.

Det vanskelige blir og dele den med de nærmeste. For det står nemlig hva andre skal se etter og gjøre også. Det er ikke lett og skulle be kjente og kjære om og «passe» på meg. Da stikker det når du snart er i midten av 30 åra. Han gærninger som ikke klarer noe selv. Det er det jeg hører i hodet mitt da.

Men jeg veit det ikke er sånn. Nå er det natt. Sove (P)sykt godt alle sammen.

(P)sykt god natt.

Det og vente på noe er helt forferdelig. Tilbake til tålmodigheten igjen en tur. I disse dager venter jeg på noe. Venter egentlig på en hel masse. Vente på og sove, vente på tilbakemeldinger, venter på litium-speil.

Tålmodigheten som burde vært her, er dessverre på langtids ferie i ett land han ikke kommer ut av så lett. Nord Korea kanskje? Tror egentlig den tålmodigheten er så smart at den bare velger og bli der. Bedre der en i dette kaoset.

Føler faktisk at jeg på sikt skal klare og jage kompisen hans ut også. Den dårlige tålmodigheten. (Tørrere får du det ikke faktisk).

Nå ligger jeg i sengen og tester ut det og skrive innlegg. Innlegg om tanker som plutselig kommer over meg når jeg… Ja, ligger i mørket. Passer meg utrolig bra og ligge i mørket og høre på musikk og skrive. Det raser liksom rundt, forbi, over hode på meg og ut vinduet. Det gjør egentlig ingenting når det raser ut vinduet. Da slipper jeg og tenke på det.

Det ble med ett god natt inn legg i stede.

I morgen starter dagen med en tur til DPS igjen. Vi skal kartlegge faresignaler og symptomer på sykd… La oss være litt positive og begynne og kalle det for «utfordringen min» i stede.  Høres så utrolig mye mer positivt ut. 😊

Dette skal jeg skrive mer om i morgen. Kanskje. Hvis vi blir ferdig med den. For har på følelsen at den blir lang, men det er bare bra. Jo lengre jo mer og se etter.

Det er utrolig slitsom lage denne listen, men det må gjøres.

I kveld er det Marshmello og ironisk nok Alone. Er så glad i denne musikken. Den gir ro til kaoset. Tankekjøret er deilig og bli kvitt. Fungerer kun med bilkjøring, musikk, podcast og jobb. Elsker og finne ny musikk også. Mange på min alder og mulig nedover også mener jo at det jeg hører på er syremusikk.

Mulig du syns det, men det fungerer for meg. Det overkjører det kaoset jeg har i hodet mitt. Det gir meg ro og får vekk tankekjøret. Forsvinner tankekjøret, forsvinner stress og det som kan bli angstanfall også. Så syremusikken for deg, filharmoni for meg. 😁🎶

Det er jo så deilig at vi ikke er like. Da hadde verden vært grå og kjedelig, og det er den heldigvis ikke.

(P)sykt god natt alle sammen.

Mitt eget ansvar. Med hjelp.

Dagen i dag startet jeg med og høre på musikk, kjenne på at jeg ligger alene i senga. Det har jeg tenkt til og fortsette med lenge. Jeg trenger og være alene. Helt alene, selv om jeg ikke vil akkurat nå. Jeg må være alene, fordi jeg må lære og bli glad i meg selv.

Da kan jeg ikke ha ett forhold, for skal vi være ærlige, så hadde det ikke gått spesielt bra og ha noen nå. Det har jo ikke fungert med noen frem til nå. Det til dels min feil. Noen ganger bare min feil. Stort sett bare min feil. Når jeg blir enig med meg selv.

Jeg kan ikke ha noe forhold. Det stikker veldig og si det og tenke det. For når man i 30 årene og fortsatt ikke skjønner hvordan ting fungerer. Ja, da stikker det og si at jeg ikke får til den enkle, men utrolig kompliserte situasjonen som ett forhold er. Jeg mener ikke det er enkelt, men det er enkelt og snakke sammen. For meg er det enveis kommunikasjon.

Det og gang på gang føle seg mislykket fordi,(Skal være ærlig igjen) det har vært alt for mange forhold, som ikke har fungert. Spontaniteten, impulsene og hastigheten på ting er aldri en god start. På noe som helst.

Det skal jeg til og lære meg nå. Hastigheten er utrolig viktig i starten. Ikke gå for fort. Det må gå tregt. Veldig tregt. Det skal jeg lære meg når jeg er klar for og prøve igjen. Få kontroll på impulsene, få kontroll spontaniteten.

For det og ikke være frisk uten og ha innsikt og skjønne det selv. Det kan gjenspeile de jeg finner. Ikke alltid så klart, men ofte. Jeg trenger ikke ett forhold basert på overfladiske verdier og ville følelser. Jeg trenger noe som kommer fra bunnen, fra toppen og innenfra.

Det første steget blir og holde seg unna disse følelsene som gjør meg gal.

Ja, jeg har lov til og si det, gal! 😝

Musikk og Podcast.

Musikk er terapi på godt og vondt. Minner knyttet til musikk. Musikk knyttet til hendelser.

For meg er musikk i head settet blitt en viktig del av hverdagen, det og kunne sette på noe med like høy fart som det jeg har noen dager, får faktisk verden til og stoppe opp litt for meg. Jeg føler jeg er flink til og finne ny musikk som passer meg. EDM sjangeren har alt jeg trenger. Alt fra hurtige rytmer, men sjangeren har også det rolige jeg trenger andre dager.

Eksempel 1: Alone med Marshmello (en av yndlingene)

Eksempel 2: Rewind med Wingtip, Sophie Strauss (Rolig og fin)

Eksempel 3: Is It Love? med A Billion Robots, Mike L (Sjekk ut A Billion Robots ny favoritt)

Jeg er jo så klart glad i annen musikk også, men EDM treffer meg godt.

Jeg har jo kaos musikken min også. Det er Dubstep sjangeren. I de mest kaotiske tidene mine så er det dette jeg hører på. Det er akkurat som det treffer de rette punktene for meg når jeg er i den stemningen. Skrillex, Flux Pavilion og mange flere.

Bilmusikken er alle de gode gamle. Slik som grunge og punk. Her er jeg kan jeg høre på det meste. Green Day, Alice In Chains, Soundgarden, The Smashing Pumpkins og Mad Season.

Blir bare glad av musikk. Sjeldent jeg klarer og forbinde det med noe vondt, gjør jeg det så er det så klarer jeg og glemme dem. Da blir det aldri hørt på mer.

misfits

Jeg har funnet en podcast som jeg bare må få med meg hver søndag også. Ligger på Spotify og heter Misfits. De er for meg utrolig morsomme. Disse gir meg masse glede en søndags morgen. Noe grov humor. Til dels mye marihuana, men med ett glimt i øyet.

Da ligger jeg i senga og leser VG/Dagbladet/Aftenposten/Lokalavisa.no. Hver cast varer i alt fra 1 time til nesten 2.

Det må være noen gleder inne i dette mørke som ligger og lusker.

Takk for at du tok deg tid til og lese.

Hva slags musikk hører dere på? Kom gjerne med musikk tips i kommentar feltet nedenfor.