Stikkord: Livs erfaringer

Rutiner, struktur og stabilitet.

Rutiner og struktur er alfa omega for en som meg, slik som det er nå. Eneste problemet jeg har med det, er jo at alt føles som kaos. Uansett hva jeg prøver og gjøre så er det kaos. Jeg har satt meg som mål og starte dagen med frokost. For og starte med en eller annen form for rutine er bra. Samme hva. Jeg har egentlig ikke hatt matlyst på snart 2 mnd. Så har jeg blitt streng med meg selv. Den siste uken har det nesten gått bra.

For det er rutiner og struktur jeg trenger rundt meg. En stabil og kjedelig hverdag. Jeg trenger det og kunne stole på at dagen blir slik som jeg (nesten) planla den. Litt impulsivitet er lov, men ikke ut i vilden sky. For da er kaoset komplett.

I dag er det 2 uker siden jeg tok kontakt med lege. I morgen er det 2 uker siden jeg startet på medisiner igjen. Jeg kjenner ikke at dem hjelper noe særlig, men det er litt med at dosering ikke har vært høy nok. Det er også en rutine jeg har måtte få på plass. Noe så enkelt som at jeg skal ha 2 piller på morgenen og 1 på kvelden. Dette er ting som jeg kan slite med. Det og lære seg nye rutiner. Jeg har kun glemt det en morgen, men da var jeg så stressa at jeg glemte alt. Lommebok, priv tlf og jakke. Da regna det også.

På jobb klarer jeg og holde meg til oppgavene. Jeg fikser jobb bra. Det kan se litt kaotisk ut det jeg driver med, men det er ikke det. For er det en plass jeg klarer og holde fokus og fullføre oppgaver så er det på jobb. Så og kunne klare og hoppe fra prosjekt til prosjekt er jeg veldig glad for. Da slipper jeg samme oppgave dag ut og dag inn.

For det og måtte bruke hodet og finne løsninger på problemer er godt for en hjerne full av tull. Da presser jeg vekk den idiotien som måtte finne seg der oppe. Slite den ut litt.

Har du en spesiell aktivitet som sliter deg ut på en mentalt god måte?

I dag reiser jeg forresten hjem igjen. Ble en kortere tur enn jeg trodde. Flinke mennesker som bygger for oss. Da er det mye jeg slipper og tenke på.

Har egentlig lyst til og bli her borte i flere uker, men jeg må hjem. Ut til min egne lille terapiflåte. Jeg er veldig spent på om jeg klarer og nyte det. For motivasjonen og lysten til og bruke den har ikke vært helt topp de siste ukene. Så jeg gleder meg, eller jeg tvinger meg selv til og være positiv ovenfor tanken og skulle ut på vannet igjen.

Håper dere har en (P)sykt god dag.

Angst og depressive tanker.

Selv distrahering. Det er jeg både god og dårlig på. Jeg har fått beskjed om og bli god på det. Når jeg må tenke på noe annet, enn all den negativiteten som plutselig kommer rasende. Noe den gjorde i dag. Da klarte jeg det rett og slett ikke. Så jeg dro ut for og lufte meg litt. I 40 minutter trava jeg rundt uten egentlig noe mål eller mening. Det slapp fortsatt ikke. 

Da satt jeg meg ned på pc’n igjen og gjorde det jeg skulle. Satt på musikk og slapp meg løs. Da gikk det ikke mer en 10 min. Det hjalp det litt og konsentrere seg om noe helt annet. Det var ikke før jeg satt i bilen og skulle til og kjøre. Da åpnet alle kanaler seg. Så der satt jeg i leiebilen og tuta. Det er jo ikke noe en mann i starten av 30 åra (Egentlig litt for nærme midten) skal sitte og gjøre.

Da slo det meg. Jeg hadde glemt en ting jeg skulle gjøre når slikt skjedde. Jeg skulle jo huske hva jeg tenkte før det skjedde. Hva som utløser disse anfallene. Det er ikke veldig lett når det har gått en time. Da klarte jeg det uten og tenke over det, og roe meg ned litt. Litt ironisk at jeg skulle flytte fokus ved og fundere på akkurat det som var problemet.  Jeg prøver fortsatt og huske hva det var som utløste det. En ting var i tankene når jeg satt der. Det var ensomhet. Teit ikke sant?!

Kom meg ned på hotellet, fikk tatt ett medisiner som skal hjelpe litt sånn umiddelbart(20-30min). Imellomtiden skjer det noe, noe jeg har/skulle holdt meg unna i noen dager(mulig det bare ble en). Det hjalp lite, så nå sitter jeg har og bena hopper. Jeg rister, men det er til det beste det som skjedde da. Det er til det beste for alle. Hvert fall for denne gangen. Så det begynner og roe seg litt. Det jeg sitter igjen med er en blanding av sinne, tristhet, glede og irritasjon.

Jeg deler oppe hver og en av dem for og forklare litt hva det betyr for meg. Sinne er rettet mot meg selv, fordi jeg er som jeg er nå. Tristhet er fordi det som ikke er mer nå, egentlig kunne vært fint. Men det passer seg ikke nå. Det gjør meg trist og lei. Gleden er veldig sær. Jeg er litt glad for dette også. For nå kan jeg fokusere på meg. Og bare meg. Irritasjonen er der fordi det tok for lang tid og det var ikke jeg som så det selv. Igjen så jeg ikke meg selv. Det måtte noen andre til.sdr

Nå sitter jeg og lurer på når vinduene blåser ut av veggen her. For det er ikke noe trivelig vær. Ikke var det mulighet for trening her og regntøy burde jeg hatt med meg til trening, men heldigvis er det mer igjen av uken. Så jeg skal rekke og løpe.