Savn og glemsomhet.

Når angsten blir borte, så kjennes det veldig bra ut. Jeg har fått mye mer ro og det føles veldig mer stabilt ut, så hvorfor føler jeg meg fortsatt så dårlig. Alt jeg skal jobbe med detter bare ut. Jeg føler meg ikke strukturert, føler heller ikke jeg har så veldig kontroll hjemme heller. Det er frustrerende det. Jeg trodde jeg hadde tatt siste maskinen og puttet den i tørketromlene, men nei. Den glemte jeg på torsdag. Så er bare vaske igjen. Jeg skulle vært og tatt blodprøve på fredag. Det ble i dag i stede. Det er så mye jeg glemmer at jeg har begynt og dobbelsjekke det jeg gjør på jobb. For der har jeg glemt enkelte ting som er nybegynner feil. Det er bare ikke greit.

Hva gjør jeg med dette, jo jeg må bare tenke at jeg er ett menneske. Jeg er ikke supermann 33. Jeg er bare ett menneske som kan glemme fordi det for tiden er mye i hodet mitt. Jeg blir frustrert og sint fordi jeg glemmer så mye som jeg plutselig gjør, men det skal gå over sies det. Mental trening sies og hjelpe på husken i slike perioder. Så da får jeg starte med sudokuen min igjen da. Da ble jeg plutselig (mann 66).

Jeg har begynt og savne en annen ting også. Det er litt sykt spør du meg. For det jeg savner er adrenalin rushet. Det jeg fikk under anfallene, ikke anfallene i seg selv for dem var uutholdelige. Adrenalinet savner jeg, veldig også. Så jeg leiter etter noe som kan gi meg dette fremover. Jeg vil bli sliten, adrenalinsliten. Trening gir meg ikke det, men det er noen ting jeg har i kikkerten som kan gi meg dette. Så får man bare se hva tiden fremover bringer.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s