Det og sitte på fly og få litt anfall er ikke og anbefale. 😅 Men det skjedde nå på flyet fra Gardermoen og over, men nå skulle jeg være flink og huske hva det var som utløste det. Jeg er nok litt frynsete av sykdom i dag også.
Det jeg tror det var nå ga meg ett lite ett i går også. Tanken om og måtte være alene resten av livet. Ikke ha den ene å snakke med når ting er vanskelig. Den ene man vil være fortrolig med, den ene du slipper å ringe og vekke. Den ene som ikke er vennen din.
Det fikk meg til og kjenne adrenalinet (angstanfallet) når jeg satt i flyet. Jeg er har nesten falt til ro med at jeg antageligvis klarer og skremme vekk alle som skulle finne på og bli glad i meg. For skal vi være ærlig, så har jeg ikke gjort annet frem til nå.
Skremt dem med manier og hypermani. Jeg skjønner det er skummelt, for da er jeg ikke meg selv. Jeg blir en flakkende person som stikker fra venner i flere mnd. Som ikke hører fra meg på flere uker og mnd.
Han som blir så intens at det ikke går ann og slappe av, han som ikke klarer og styre seg.
Det er ikke en person man ønsker og ha i livet sitt. Jeg prøver og bli bedre, men har fått beskjed om at jeg fortsatt vil ha svingninger, det er vondt og vite. Jeg vil aldri bli kvitt sykdommen min. Den vil alltid være en del av meg. Det stikker. Vondt og vite at jeg antageligvis kommer til og såre og slite ut flere mennesker som skulle være så uheldig og komme inn i livet mitt.
Så det og måtte belage seg på og være alene. Uten den spesielle, det er jeg utrolig redd for.
Hadde jeg bare vært redd for og fly i stede. Det hadde vært mye bedre, men det er jeg ikke. Selv ikke med all denne turbulensen er jeg redd.
WolfeRhino 
Jeg tror at det finnes mennesker som er så gode, intelligente og fulle av kjærlighet at de kan elske uansett hvilken «feil»,»mangler» el hvilket sykdomsbilde som rir ett menneske.
Og kjære deg…. Prøv å ikke vær redd for noe som ikke har skjedd enda. Du er bare i 30 åra, hvis du fortsatt er singel når du er 99 og på kiste-shopping så er det noe å være redd for.
LikerLikt av 1 person
Jeg og vet at jeg ikke burde være redd for noe som ikke har skjedd, men hele poenget er jo at jeg ikke klarer og styre det. Hadde jeg styrt det jeg var redd for så hadde det vært null anfall også.
LikerLiker
Glemte og takke for kommentaren Julia. Jeg er jo så klart enig med deg. 🙂 Bare vanskelig og styre det noen ganger. 🙂
LikerLiker
Skal mann bli god på noe så er det vell trening som gjelder?Trening,trening og atter trening….
LikerLiker
Derfor jeg syns det var så greit nå. Nå som jeg husket hva det var som startet det. 🙂 Da kan jeg begynne og jobbe med det. 🙂
LikerLiker
Enig i kommentaren over her😊 Og det er ingen som kommer inn i livet ditt som er uheldige, men heller veldig heldige! Husk at du har massevis av gode og fantastiske sider også, ikke glem det😉
LikerLikt av 1 person
Tusen takk Helle. Jeg er helt enig selv også. Det er derfor jeg er så utrolig frustrert over at jeg ikke alltid kan styre det. 😔 Men nå husket jeg hvertfall hva det var som startet det, så må bare ta det positivt?! Tror jeg. 🙂
LikerLiker