Ting tar tid. Alltid.

Jeg har vært utrolig dårlig på og legge ut innlegg. Det er litt fordi jeg har hatt mye og gjøre, og fordi jeg har måtte gire ned på det her. Jeg blir så fort opphengt i det jeg plutselig får for meg at jeg skal gjøre.

Jeg burde ikke bli så opphengt, jeg burde løfte blikket litt igjen og se hva som er rundt meg igjen. For jeg har tatt meg selv i og bli en som er vanskelig og få tak i igjen. Det minnet om en startende opptur med en liten mix av depresjon og lite søvn.

Da blir jeg utrolig vanskelig og være rundt eller få tak i. Det skal ikke være slik.

Så jeg må bare beklage til dere som har prøvd, men ikke kommer igjennom. Jeg skal også beklage til dere som er rundt meg og kjenner på intensiteten. Den er alt for sterk om dagen. Jeg vet det selv, men når angsten kommer snikende så er jeg enda mer intens og sliter med og la ting ligge. Unnskyld…

Det er ikke det her som er meg. Jeg er ikke sånn, men det er sånn jeg er akkurat nå. Det er slitsomt for dere rundt meg. Det er også ufattelig utmattende for meg også. For jeg vet ikke hva jeg gjør til tider.

Helgen som var holdt jeg meg hjemme. Fikk besøk av en kompis. Men holdt. Meg hjemme. Det var nok bra og gjøre.

Jeg er sliten… Jeg ønsker ikke og ha det slik. Jeg har fått mye hjelp av ei som skjønner. Hu var litt streng, men på en måte som roet meg ned på en høyde jeg hadde en av dagene.

Så til alle som er rundt meg og kjenner meg. Det går opp og ned. Ofte.. Det er sånn det er. Sånn det alltid vil være, men av mindre grad. Vær så snill og hold ut. Og igjen.

Beklager så mye…

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s